- Norge har vært aktive med påvirkningsarbeidet i Brussel for å sikre interessene til norske forbrukere. Det har vært en utvikling i arbeidet med dette direktivet som går i forbrukervennlig retning, noe Norge er svært glad for, sier statssekretær Erik Lahnstein i Utenriksdepartementet.
Kommisjonen la 8. oktober 2008 fram forslag til et nytt direktiv om forbrukerrettigheter. Det nye direktivet skal erstatte fire gjeldende forbrukerverndirektiver (om fjernsalg, dørsalg, forbrukerkjøp og urimelige avtalevilkår), som alle er gjennomført i norsk rett.
Disse direktivene har hittil vært minimumsharmonisert, det vil si at medlemsstatene kan gi regler som i større grad beskytter forbrukerne. Men den ulike lovgivningen i landene skaper barrierer for det indre markedet, og dette er i følge Kommisjonen til ulempe både for forbrukerne og næringsdrivende. Det opprinnelige forslaget innebar derfor totalharmonisering, det vil si at det innenfor direktivets virkeområde ikke kan gis nasjonale regler som avviker fra direktivet.
En slik utforming av direktivet ville i tilfelle innebære en svekkelse av forbrukervernet i norsk rett. Norge har i lengre tid derfor jobbet hardt for at direktivet endres. Forslaget er nå til behandling i Rådet og Europaparlamentet. Det ligger an til å bli store endringer i forhold til det opprinnelige forslaget.
- I møtet med saksordføreren i Europaparlamentet fikk jeg gitt uttrykk for viktige synspunker for Norge. Scwab viste forståelse for norske synspunkter og viste til at forslaget han la fram for Europaparlamentet tidligere samme dag på flere områder vil overlate til det enkelte land å regulere og ikke totalharmonisere på europeisk nivå, sier Lahnstein.
Saken har vært tatt opp på politisk nivå med EU flere ganger, og både Barne- og likestillingsministeren, Justisministeren og flere statssekretærar har tatt opp saken med sine EU-kolleger. Norge har også gitt innspill til direktivforslaget gjennom en EFTA-uttalelse. Justisdepartementet og Barne- og likestillingsdepartementet samarbeider om oppfølgingen.
- Et konkret eksempel på at saken går i riktig retning er forslaget som ble lagt fram av saksordføreren i Europaparlamentet i går. Det åpner for at vi kan opprettholde norske regler om fem års reklamasjonsfrist for forbrukervarer som er ment å vare vesentlig lengre enn to år. Dette er vi spesielt glade for, sier Lahnstein, som nå håper at både Kommisjonen og Rådet tar med seg dette i sitt videre arbeid med direktivet.
Statssekretæren understreker likevel at det fremdeles er usikkert hvordan den endelige utformingen av direktivet blir. Norge vil derfor fortsette å følge saken tett. Direktivet skal behandles i plenum i Europaparlamentet i desember.