I to år har Lene Oftedal vært nasjonal ekspert for høyere utdanning i Europakommisjonens generaldirektorat for utdanning og kultur (DG Education and Culture), og hun skal være i Brussel i to år til.
– Det er veldig morsomt å jobbe i Kommisjonen. Jeg har fått mange og spennende arbeidsoppgaver, for eksempel med Bologna-prosessen. Det er hyggelig å konstatere at de nordiske landene har fått til mye innenfor høyere utdanning, blant annet når det gjelder studiefinansiering, fleksible studieprogrammer og tilgang til høyere utdanning. Norden blir derfor stadig trukket frem som et forbilde, forteller Oftedal, som tidligere jobbet med høyere utdanning i Kunnskapsdepartementet.
Lærer av hverandre
I 2006 ble det lagt fram en moderniseringsstrategi for høyere utdanning, hvor det trengtes tre store reformer. Disse dreide seg om reformer innen studieprogrammer (curricula), finansiering og styring. Oftedal jobber innenfor styring, der målet er å få til bedre styringssystemer for høyere utdanning. Utfordringen er å balansere universitetenes autonomi og relevans. Innen politikkutformingen står den åpne koordineringsmetoden (OMC) sentralt. I motsetning til bindende direktiver og forordninger, er OMC basert på en ”mykere”, mer frivillig koordinering av EU-landenes praksis. 24 land er med, deriblant Norge.
I arbeidsprogrammet for de neste to årene er Oftedal ansvarlig for å arrangere fem kollegiale forum. En av disse skal arrangeres på Malta til høsten, med temaet livslang læring i høyere utdanning. På disse seminarene møtes folk fra departementer med ansvar for høyere utdanning, universitetssektoren og andre relevante, berørte parter, som internasjonale universitets- og utdanningsorganisasjoner, fra ulike land. Målet er å lære av hverandre.
Reform av høyere utdanning
Jobben som nasjonal ekspert for høyere utdanning innebærer at Oftedal er involvert i Bologna-prosessen og livslang læring-programmet (LLP). Bologna-erklæringen, som ble vedtatt i 1999, hadde som mål å utvikle et europeisk område for høyere utdanning innen 2010. Utviklingen kalles Bologna-prosessen, og nå er 47 land med. Landene har blant annet fått et sammenlignbart gradssystem med bachelor- og mastergrader. Det har også blitt satset på bedre kvalitetssikring og økt institusjonssamarbeid.
– Målet med Bologna-prosessen er å reformere høyere utdanning. Alle de 47 landene er med på dette, men det går tregere i noen land enn andre, sier Oftedal.
Hun påpeker at Europakommisjonen bare er én av partene i Bologna-prosessen og at EU samarbeider med de 47 landene og relevante organisasjoner. Norge var et av de første landene til å reformere høyere utdanning i tråd med Bologna-prosessens mål.
Landene som deltar i Bologna-prosessen har gjennom EUs program for livslang læring, hvor Norge deltar gjennom EØS-avtalen, og Tempus-programmet, etablert nasjonale team for Bologna-eksperter og høyere utdanningseksperter. Slik skal målet om reform av høyere utdanning promoteres på nasjonalt plan.
– Jeg er med på å arrangere”treningsprogrammer” for disse ekspertene, i alt 250 stykker. Vi har akkurat hatt et seminar om godkjenning av høyere utdanning, forteller Oftedal, som legger til at det er viktig at norske høyere utdanningsinstitusjoner deltar i LLP og på den måten gjør seg synlige som attraktive partnere.
Den sosiale dimensjonen
Senere i år skal det arrangeres et seminar på Kypros om den sosiale dimensjonen i høyere utdanning, som har vært en del av Bologna-prosessen siden 2001. Oftedal deltar i en arbeidsgruppe om den sosiale dimensjonen og skal være med å arrangere seminaret. Målet om at høyere utdanning skal åpnes for underrepresenterte grupper er blant det som skal diskuteres.
Oftedal er også ansvarlig for å koordinere arbeidet med å finne bedre godkjenningssystemer for høyere utdanning. På dette området samarbeider Kommisjonen (Generaldirektoratet for utdanning og kultur) med UNESCO og Europarådet.
Youth on the Move
I midten av september kommer en ny kommunikasjon kalt Youth on the Move, som er et av flaggskipene i EUs 2020-strategi. Her fokuseres det på fem hovedpunkter:
- Få flere unge til å studere i Europa, og på den måten gjøre Europa til et attraktivt sted å studere.
- Få flere til å studere i utlandet. Målet er at 20 prosent av europeiske studenter bør ha et utenlandsopphold innen 2020. (I dag er det rundt ti prosent).
- Promotere livslang læring i utdanningen og tilgang på høyere utdanning.
- Få flere unge skal ut i arbeid. (Det er høy arbeidsledighet blant unge nå).
- Styrke samarbeidet med land utenfor Europa.
– Disse fem punktene blir vår dagsorden framover, forteller Oftedal, som også kan røpe at det kommer en ny kommunikasjon i 2011 som vil handle om moderniseringsagendaen for høyere utdanning.
Hun mener flere nordmenn burde vurdere å bli nasjonale eksperter for Europakommisjonen.
– Å få være nasjonal ekspert i Brussel er en veldig flott mulighet. De norske, nasjonale ekspertene blir behandlet på lik linje med andre faste tilsatte, og vi er godt integrert i arbeidet i Kommisjonen. Vi er populære fordi vi gjør det vi skal, respekterer tidsfrister og er gratis arbeidskraft, men vi kan noen ganger oppfattes som litt kritiske fordi det er en sterkere tradisjon for meningsutveksling i norsk arbeidsliv, sier Lene Oftedal.
–Man blir lett kjent med folk her, og det er gøy å ha så mange internasjonale kolleger. Man får også et bedre og mer internasjonalt perspektiv på det man jobber med, avslutter Oftedal.