Ljubljana, 8.5.2008 - President Danilo Türk av Slovenia tar i mot Kommisjonspresident José Manuel Barroso (Formannskapet)
Den 1. januar overtok Slovenia som det første nye medlemslandet formannskapet i EU. Med sine to millioner innbyggere er de ett av de minste EU-landene. Slovenerne utmerket seg spesielt på det kunnskapsbaserte feltet og styrte blant annet innføringen av en ”femte frihet” i EU, nemlig fri flyt av kunnskap. Den tidligere Jugoslavia-republikken var også i frontsetet da Kosovo erklærte sin uavhengighet 17. februar og var med på å bidra til stabilitet i regionen, spesielt ved å legge til rette for EUs tilstedeværelse gjennom politi- og justisoperasjonen EULEX.
Ved nyåret ble også eurosonen utvidet med to nye land, da Kypros og Malta erstattet sine valutaer til fordel for euro. Et ikke like kjent tredjeland ble også påvirket av utvidelsen, da Storbritannia innførte euro som valuta på sine suverene militærområder Akriotiri og Dhekelia på Kypros.
Til kamp mot global oppvarming
23. februar lanserte Europakommisjonen sine ambisiøse forslag til nye direktiver i forbindelse med kampen mot global oppvarming. Forslagene som samlet omtales som EUs ”klimapakke” inneholder et mål om 20 prosent reduksjon i utslippet av klimagasser innen 2020, innsparing av 20 prosent energi og at 20 prosent av EUs energiforbruk skal komme fra fornybar energi. Med bakgrunn i dette omtales forslaget ofte som ”20-20-20-målsetningen”.
29. mars ble Schengen-samarbeidet utvidet til også å gjelde passfrihet på flyplassene for de ni ferskeste Schengen-landene (Tsjekkia, Estland, Ungarn, Latvia, Litauen, Malta, Polen, Slovakia og Slovenia). Grensesamarbeidet, som også Norge er en del av, ble feiret med stor fanfare. Nå kan man for første gang reise passfritt fra Vest-Europa til de tidligere Warszawapakt-landene. Blant annet er nå grensene mellom Tsjekkia og Slovakia gjenåpnet siden de skilte lag i 1992. Den 12. desember gikk også Sveits inn i samarbeidet. Lastevogner og biler vil allikevel fortsatt være gjenstand for tilfeldige kontroller.
Nytt kjemikalieregelverk og Lisboa-nei
1. juni ble det innført strenge nye regler for registrering av kjemikalier gjennom EUs REACH-lov, som innebærer en systematisk undersøkelse av hvilke kjemikalier som blir benyttet i for eksempel industriell prosessering, byggematerialer, landbruk, eller i hverdagsvarer som maling, spraybokser og vaskeprodukter. Registreringstvangen inngår som et ledd i å beskytte forbrukerne og sikre at det finnes kontrollmekanismer. En norsk konsekvensutredning av REACH har fastslått at den samfunnsøkonomiske nytten er vurdert å overstige kostnadene og at loven på sikt vil bidra til redusert omfang av skader på helse og miljø.
2008 er også året da Lisboa-traktaten både ble erklært død og like etter gjenopplivet. Traktaten skulle ratifiseres av alle medlemslandene i 2008, men 12. juni ble den til alles store overraskelse avvist av de irske velgerne. De første planene for et omvalg kom allerede måneden etter, og den 12. desember bekreftet den irske statsministeren Brian Cowen at det skulle avholdes ny folkeavstemning i Irland. Da hadde EUs statsledere på toppmøtet blitt enige om å fortsette å ha en kommissær for hvert medlemsland, og å garantere for lover om abort, skattelovgivning og militær nøytralitet.
Sarkozy tar styringen
Sarkozy var tidlig inne for å forhandle frem en slutt på kampene i Georgia. Her med Russlands president Medvedev (Wikimedia Commons)
1. juli overtok Frankrike formannskapsfakkelen fra Slovenia, og det første den energiske franske presidenten Sarkozy foretok seg som EUs nye frontfigur, var å lyse opp Frankrikes nasjonalsymbol, Eiffeltårnet, i blått med store, gule EU-stjerner. Men det franske formannskapet ble først og fremst farget av en rekke internasjonale kriser, som Georgia-konflikten og den tiltagende globale finanskrisen. Den mest profilerte intervensjonen ble gjort av Sarkozy da han hjalp til med å forhandle frem en slutt på kampene i Georgia. Ellers ble det holdt en rekke krisemøter og det ble satt i gang flere tiltak for å koordinere de økonomiske redningspakkene mellom EU-landene.
Sarkozy sto også i bresjen for opprettelsen av Middelhavsunionen 13.-14. juli, som var et tiltenkt alternativ til tyrkisk medlemskap i EU. Tyrkia skulle utgjøre bærebjelken i den nye unionen, men Tyrkia ble ikke med i det nye samarbeidet før de ble forsikret at dette ikke var noe alternativ til EU-medlemskap. Den nye unionen ble heller ikke en regional union slik Sarkozy først forespeilte, men inkluderte til syvende og sist alle EU-landene og bygger nå videre på eksisterende EU-institusjoner.
Samtidig ble det også jobbet for de prioriteringene formannskapet satte seg før de uforutsette krisene inntraff, som blant annet EUs ”klimapakke”. 20-20-20-målsetningen ble enstemmig vedtatt 12. desember av EU-ledere i Brussel, tross i spekulasjoner om at det urolige finansmarkedet ville legge en demper på de høye forventningene.
Enklere reise for funksjonshemmede
EU var også på scenen da en ny lov av 26. juli sikret at flyselskaper og flyplasser nå må tilby bevegelseshemmede passasjerer den samme tilgang til lufttransport som alle andre og til den samme prisen. I 2007 sørget EU for at reiseselskaper ikke lenger kunne nekte å booke inn bevegelseshemmede passasjerer, og med det nye tillegget er deres reisefrihet ytterligere styrket. I praksis betyr dette at skulle det være behov, skal passasjeren kunne transporteres til gaten og det skal tilbys gratis transport av eventuelle rullestoler eller førerhunder.
Og har du noen gang lurt på hvor alle EU-midlene faktisk tar veien? I 2008 lanserte EU en web-basert database åpen for offentligheten, som et videre ledd i arbeidet med å gjøre EU mer gjennomsiktig. Her kan du finne 28 000 innlegg med detaljer fra programmer drevet av Kommisjonen.