Høydepunktet under Europaparlamentets plenumssesjon i Strasbourg tirsdag 9. februar var avstemningen over det nye kollegiet til kommisjonspresident José Manuel Barroso. Parlamentet kan kun godkjenne - eller ikke godkjenne - Kommisjonen som helhet. Siden de største partigruppene på forhånd hadde signalisert at de ville gi støtte til Kommisjonen, var ikke utfallet uventet. Men for Kommisjonens og dens videre arbeid og legitimitet er det også viktig hvor stort flertall den får. Og resultatet ble et stort tverrpolitisk flertall. 488 av de 697 parlamentarikerne som var tilstede stemte for det nye kollegiet, 137 stemte mot mens 72 ikke avga stemme.
- Dette er et solid flertall, påpekte Europaparlamentets president Jerzy Buzek etter avstemningen. Dagens flertall er større enn det Barroso I-kommisjonen fikk da den ble godkjent av Europaparlamentet i 2004. Den gang stemte 449 av de 681 fremmøtte for, 149 mot og 83 avsto.
Dermed kan Barroso og hans nye mannskap ta fatt på arbeidet. Hele prosessen med utvelgelse av ny Kommisjon ble forsinket, blant annet på grunn av at Lisboa-traktatens ikrafttredelse trakk ut i tid. Siden 1. november har Barroso I-kommisjonen vært en "forretningskommisjon".
Den nye kommisjonen består av president Barroso og 26 kommissærer, en fra hvert av medlemslandene. Fjorten av de 27, inkludert Barroso, var også med i den forrige kommisjonen. Barroso II-kommisjonen har mandat frem til 31. oktober 2014.
Tverrpolitisk støtte
Alle de tre største partigruppene, de konservative (EPP), sosialdemokratene (S&D) og de liberale (ALDE), ga sin støtte til den nye kommisjonen, mens De grønne og European United Left/Nordic Green Left hadde laget egne resolusjonsforslag der de begrunnet hvorfor de ikke ville gi sin stemme til Barroso II. European Conservatives and Reformists (ECR) varslet før avstemningen at gruppen ville avstå fra å stemme. De liberales gruppeleder Guy Verhofstadt understreket før avstemningen at gruppens støtte betinget at Barroso II fulgte opp med i større grad enn Barroso I å være motoren bak et mer integrert EU-samarbeid. De grønne derimot sa at de gjerne ville støtte den nye Kommisjonen blant annet i mer ambisiøse klimamål, finansmarkedsregulering, og økt innsats på i Kypros-konflikten – selv om de stemte mot Barroso II nå. Sosialdemokratene understreket betydningen av konsekvensutredninger for sin støtte. Flere av de politiske gruppene understreket også at det var viktig at Kommisjonen opererer som et kollegium og det ble advart mot å gå mot et ”presidentsystem”.
Planene fremover
Når det gjelder de fremtidige planene for den nye Kommisjonen, understreket Barroso at hans politiske prioriteringer som han presenterte i september danner utgangspunktet for Kommisjonens arbeid med en ny arbeidsplan. Stikkord som utgang fra den økonomiske krisen, grønn vekst og sysselsetting, Europa i tet når det gjelder kampen mot klimaendringer og energisikkerhet, en mer koordinert økonomisk politikk, en sosial markedsøkonomi, et mer koordinert EU internasjonalt, samt frihet og sikkerhet for Europas borgere står sentralt.
Får spørretime
Europaparlamentet godkjente tirsdag også et beslutningsforslag om en ny institusjonell rammeavtale om arbeids- og maktfordelingen mellom Europaparlamentet og Kommisjonen. Dette er en avtale som oppdateres hvert femte år og blant annet definerer hvilke politiske forpliktelser de to institusjonene har overfor hverandre og hvordan informasjon mellom de to skal utveksles. Barroso støtter punktene i forslaget. Det man nå er enig om vil danne utgangspunktet når den nye Kommisjonen tar fatt på ytterligere forhandlinger med tanke på å presentere en ferdig rammeavtele i mai-juni.
Avtalen inneholder prinsippet om likeverdig behandling av Europaparlamentet og Rådet særlig når det gjelder adgang til møter. Blant annet vil Europaparlamentets president bli invitert til møter i kommisjonskollegiet. Den nye såkalte spørretimen med presidenten i Kommisjonen, som ble innført under plenumssesjonen i oktober i fjor, skal nå utvides til også å gjelde høyrepresentant/kommissær for eksterne relasjoner og de andre kommissærene. I avtalen heter det også at dersom parlamentet reiser mistillit mot enkeltkommissærer, skal Kommisjonspresidenten ”seriøst overveie” å kreve denne kommissærens avgang eller forklare i plenum hvorfor han ikke ønsker dette. Avtalen stadfester også at Kommisjonen i fremtiden i større grad vil informere og inkludere parlamentet i internasjonale forhandlinger og konferanser.
Alle kommissærene har gått gjennom en høring i Europaparlamentet. Les EU-delegasjonens rapporter fra høringene her:
Joaquín ALMUNIA (Spania): Konkurranse. Visepresident
Baronesse Catherine ASHTON (Storbritannia): Høyrepresentant for utenriks- og sikkerhetspolitikk og visepresident.
Dacian CIOLOS (Romania): Landbruk og distriktsutvikling.
Maria DAMANAKI (Hellas): Maritim og fisk.
Štefan FÜLE (Tsjekkia): Utvidelse og naboskapspolitikken.
Johannes HAHN (Østerrike): Regional.
Connie HEDEGAARD (Danmark): Klima.
Siim KALLAS (Estland): Transport. Visepresident.
Neelie KROES (Nederland): Digital Agenda. Visepresident.
Janez POTOČNIK (Slovenia): Miljø.
Androulla VASSILIOU (Kypros): Utdanning, kultur, flerspråklighet og ungdom.