Stockholmprogrammet er EUs nye femårsprogram for justis- og innenriksområdet. En av Stockholmprogrammets prioriteringer er at Europa skal beskytte sine borgere. Man ønsker å utvikle en strategi for den indre sikkerheten, slik at europeiske borgeres liv i større grad beskyttes, og man bedre kan håndtere organisert kriminalitet, terror og andre trusler. Det er et ønske fra medlemslandene at en slik strategi blant annet tar sikte på å styrke rettshåndhevelse, samfunnssikkerhet og beredskap og rettslig samarbeid i straffesaker. Dette skal bidra til å gjøre Europa tryggere.
Rettslig samarbeid mellom medlemsland
Med støtte fra elleve andre medlemsland, la Spania tidligere i år frem et forslag til direktiv om en europeisk beskyttelsesordre. Med Lisboa-traktatens nye rettsgrunnlag kan minst en fjerdedel av medlemslandene komme med forslag til ny lovgivning som gjelder politisamarbeid og strafferettslig samarbeid. Dette er et eksempel på det. Initiativet er i henhold til Stockholmprogrammet, som prioriterer beskyttelsestiltak med særlig fokus på usatte og sårbare personer, for eksempel ofre for gjentatt vold og kjønnsrelatert vold. Formålet med direktivet er å bedre beskyttelsen av ofre og potensielle ofre for kriminalitet på tvers av landegrensene i EU. Kort forklart vil en kompetent myndighet i ett medlemsland med dette direktivet kunne utstede en europeisk beskyttelsesordre, for å få anerkjent beskyttelsestiltak som gjelder i dette landet til ett annet medlemsland. Når den beskyttede personen flytter til et annet medlemsland, kan myndighetene i dette andre landet på bakgrunn av mottatt beskyttelsesordre foreta nødvendige tiltak for å fortsette beskyttelsen i det nye landet.
Blandede synspunkter om forslaget
Enkelte land har ytret bekymringer for den tekniske gjennomføringen av en europeisk beskyttelsesordre. Man er imidlertid sikre på at man vil finne en løsning på dette. Ifølge representanter fra det spanske formannskapet har Rådet tidligere ytret støtte til forslaget, noe som oppmuntrer til å håndtere detaljene i prosessen. På justis- og innenriksrådsmøtet 23. april var det imidlertid flere som uttrykte skepsis til forslaget på grunn av ulike juridiske tradisjoner i håndteringen av kjønnsrelatert vold. Rådet ser for seg videre forhandling om forslaget, med sikte på at forslag til endelig tekst kan legges fram på rådsmøte i juni 2010. Rådet vil holde tett kontakt med Europaparlamentet underveis. Kommisjonen har i handlingsplanen for Stockholmprogrammet angitt at Kommisjonen i 2011 vil legge fram et lovforslag til instrument for beskyttelse av ofre og en handlingsplan for praktiske tiltak, inkludert en utvikling av en Europeisk Beskyttelsesordre.
Les mer om direktivforslaget her.
Visste du at...
Siden Amsterdam-traktaten trådte i kraft i 1999, har EUs justis- og innenrikspolitikk utviklet seg med utgangspunkt i flere overordnede femårsprogrammer. En rekke tiltak som springer ut av disse programmene har direkte betydning for norsk justis- og innenrikspolitikk, særlig gjennom Schengen-avtalen, men også EØS-avtalen, Dublin-regelverket og andre tilknytnings- og samarbeidsavtaler. I tillegg berøres Norge indirekte ved at flere elementer i norsk justis- og innenrikspolitikk må ses i sammenheng med, og påvirkes av, utviklingen utenfor Norge.
Hensikten med Stockholmprogrammet er å skape et rammeverk for EUs politi- og grensesamarbeid, samfunnssikkerhet, sivilrettslig og strafferettslig samarbeid, asyl, migrasjon og visumreglement i perioden 2010-2014. Programmet ble vedtatt i desember 2009. Den politiske målsetningen i programmet er å fokusere på borgernes interesser og behov. Utfordringen ligger i å finne en god balanse mellom respekt for grunnleggende rettigheter og individenes integritet, samtidig som sikkerheten i Europa garanteres.
De seks viktigste prioriteringene i Stockholmprogrammet er:
- Arbeide for borgernes rettigheter.
- Et Europa bygd på lov og rettferdighet.
- Beskyttelse av borgerne.
- Tilgang til Europa i en globalisert verden.
- Et Europa med ansvar, solidaritet og partnerskap i migrasjons- og asylsaker.
- Europa i en global verden – utenriksdimensjonen av frihet, sikkerhet og rettferdighet.