A | A | A
Go to English site
Foto: The Council of the European UnionFoto: The Council of the European Union

Belgisk statsminister og britisk baronesse får nye toppstillinger

20.11.2009 // Belgias statsminister Herman van Rompuy og Cathrine Ashton, britenes kommissær med ansvar for handel, ble torsdag valgt til henholdsvis fast president for Det europeiske råd og utenrikssjef for unionen.

Torsdag 19. november var EUs 27 stats- og regjeringssjefer samlet til ekstraordinært toppmøte i Brussel. Der ble det besluttet at Herman van Rompuy og (baronesse) Catherine Ashton skal fylle de nye funksjonene som opprettes når Lisboa-traktatens trer i kraft 1. desember; fast president for Det europeiske råd og høyrepresentant for utenriks- og sikkerhetspolitikken. 

 

Van Rompuy er valgt for to og et halvt år og vil kunne gjenvelges én gang. Høyrepresentanten vil ha en dobbelt portefølje og vil samtidig være visepresident for Kommisjonen (følgelig med funksjonsperiode 5 år som øvrige kommissærer). Franskmannen Pierre de Boissieu, den nåværende visegeneralsekretæren, vil tre inn i den byråkratiske toppjobben som Rådets generalsekretær.

 

Det svenske formannskapet ved statsminister Fredrik Reinfeldt sa på pressekonferansen torsdag kveld at  valget  var et resultat av en enstemmig beslutning. Reinfeldt sa han hadde brukt mye tid på telefon de siste ukene med de øvrige 26 statslederne i EU. Han sa han var overbevist om at  Herman von Rompuy var den rette mannen for å lede Det europeiske råd inn i fremtiden basert på Lisboa-traktaten. Catherine Ashton  ble omtalt som ”en grundig person og med svært gode overtalelsesevner”.

 

Ikke profilerte

Til tross for stor oppmerksomhet om de to toppstillingene i oppløpet til ikrafttredelsen av Lisboa-traktaten, falt navnene raskt på plass ved konsensus under toppmøtet. Begge har det til felles at de ikke har noen profilert fortid i toppskiktet i europeisk politikk. Van Rompuy seilte opp som favoritt de siste tre ukene etter at Tysklands Angela Merkel og Frankrikes president Nicolas Sarkozy angivelig skal ha blitt enige om å fremme hans kandidatur. Han har sittet et knapt år som Belgias statsminister og har først og fremst markert seg som konsensuspolitiker.

Ashton har ikke vært blant de heteste forhåndstipsene. Hun har et år bak seg som handelskommissær etter den langt mer profilerte forgjengeren, Peter Mandelson. Gordon Brown har til det siste stått på for at Storbritannias tidligere statsminister Tony Blair skulle få presidentstillingen. Britenes utenriksminister David Miliband syntes å seile opp som en sterk kandidat som høyrepresentant, men gjorde det i forkant selv klart at han ikke var kandidat. Dermed åpnet det seg for Ashton.

 

Glad for å få en kvinne

Foto: The Council of the European UnionReinfeldt og Barroso kunne glede seg over å ha fått en kvinne - britiske Cathrine Ashton- i en av Unionens toppstillinger. Foto: The Council of the European Union
På pressekonferansen torsdag la Kommisjonspresident José Manuel Barroso innledningsvis også vekt på at Ashton og Rompuy var enstemmig valgt. Barroso ønsket å fremheve at  Rompuy var fra Belgia, en av grunnleggerne av EU, og et land som hadde bidratt svært mye til å gjøre EU til det det var i dag. Likeledes omtalte han det som av stor betydning at Ashton var fra Storbritannia, og at det var viktig at Storbritannia forble et brohode i det nye ’prosjekt EU’.  Barroso uttrykte også spesiell glede over valget av en kvinne fra Kommisjonen og sa han hadde fått stor tillit til henne gjennom samarbeidet det siste året.  Ashton ville få den krevende oppgaven å knytte Rådets kompetanse sammen med Kommisjonens.

Gjennom Lisboa-traktaten ville EU nå få sterke institusjoner. Den nye presidenten og Høyrepresentanten ville bringe kontinuitet til arbeidet i EU. Roterende formannskap hver sjette måned hadde motvirket dette.

 

Forberedt takketale

Rompuy hadde forberedt en takketale og holdt den på engelsk, flamsk og fransk. Han la vekt på dialog, harmoni og handling som førende for sitt presidentskap. Rompuy ønsket å være lydhør for alle medlemslandenes spesielle situasjon og historie og vise respekt for deres diversitet. Han la vekt på at det er resultatene som teller, ikke diskusjonen rundt. 

Foto: The Council of the European UnionBelgias statsminister Herman van Rompuy er ny president for Det europeiske råd. Foto: The Council of the European Union
Rumpuy sa han ville være diskret i sine handlinger, også når det gjaldt media. Han ønsket med andre ord å holde en lav profil. Han hadde alltid arbeidet for å få til kompromisser og forståelse og ville fortsette med dette i sin nye jobb.


Ashton ba om forståelse for at hun ikke hadde en forberedt tale og sa at hun var overrasket og beæret over å ha blitt tilbudt stillingen.  Hun nevnte den kommende godkjenningsprosessen i Europaparlamentet og sa samtidig at hun så frem til å samarbeide videre med Europaparlamentet. Hun takket nåværende høyrepresentant Javier Solana for hans innsats som hun ville bygge videre på. Ashton så frem til utfordringen å knytte sammen Rådet og Kommisjonens arbeid. Hun var også stolt over både å være EUs første Høyrepresentant og visepresident, og samtidig også kvinne.

Spørsmålene på pressekonferansen dreide seg om fordelingen av oppgaver mellom de to toppstillingene, Ashtons kompetanse, hvilke kvalifikasjoner som lå til grunn for valget av Ashton og Rompuy, samt om den nye institusjonelle rammen ville gjøre det enklere for verdens ledere å kontakte EU (ref. Kissingers uttalelse om ’who to call in the EU’).

 

Uklar rollefordeling

Mange hensyn er selvsagt balansert, men det er vanskelig å unngå inntrykket av at personvalgene ikke helt fyller forventningene til hvor høyprofilert de nye funksjonene er løftet frem i Lisboa-traktaten. Det må likevel understrekes at funksjonene nå skal gis konkret innhold, og at de nye rollene vil måtte formes. Høyrepresentanten/visepresidenten vil få et stort apparat til disposisjon. Samtidig skal Presidenten for Det europeiske råd representerer EU utad på regjeringssjefsnivå i den felles utenriks- og sikkerhetspolitikken. En viss uklarhet i traktatgrunnlaget om rollefordelingen mellom de to på dette området, vil måtte avklares nærmere.

Det europeiske råds beslutning vil måtte formaliseres (ved skriftlig prosedyre) når Lisboa-traktaten trer i kraft 1. desember. For Ashton – som altså også blir visepresident i Kommisjonen – vil ventelig Europaparlamentet kreve at hun skal godkjennes sammen med det øvrige Kommisjonskollegiet før hun kan tre inn i sin nye funksjon. Det er lagt opp til at høringene i parlamentet vil finne sted i januar. Det innebærer at ny Kommisjon tidligst vil være på plass 1. februar.

 


Del på nettet   |   print