Mandag 8. mars holdt utenriksminister Jonas Gahr Støre innlegg på møtet i Stortingets Europautvalg. Utvalget er Stortingets organ for konsultasjoner med regjeringen om aktuelle EU/EØS-spørsmål.
I tillegg til å snakke om deltakelse i EUs byråer, var temaene for Støres innlegg avtalen med EU om handel med basis landbruksvarer som det ble enighet om 28. januar i år; utviklingen på Island og Icesave; avtalen mellom EU og Norge om langsiktig avtale om forvaltning av makrell som det også ble enighet om i januar; og grønnboken om reform av EUs fiskeripolitikk.Les hele Støres innlegg på Utenriksdepartementets side.
Les hva Støres innlegg om EØS/Efta-landenes deltakelse i EUs byråer her:
”EUs byråer spiller en stadig viktigere rolle både i politikkutforming i EU og gjennomføring av EUs regelverk.
Det er så langt etablert 35 byråer i EU innenfor ulike politikkområder. Det indre markedet, behovet for økt administrativ kapasitet og tilbakeholdenhet hos medlemsstatene mot å delegere mer myndighet til Kommisjonen bidrar til utviklingen.
Byråene har ulik kompetanse og organisasjonsstruktur, men de har visse fellestrekk: De er etablert utenfor EUs tradisjonelle organer og er geografisk spredt i EU. De skal tilby informasjon og faglige vurderinger innenfor et avgrenset politikkområde.
I de senere årene er flere byråer med mer regelutformende karakter etablert. Flere av disse byråene vurderer sikkerheten til ulike produkter og tjenester. De er derfor tett koblet til det indre markedets virkemåte. Noen av byråene har formell inspeksjonsmyndighet - de kan foreta kontroll av hvordan regelverk etterleves av private og offentlige aktører i de enkelte medlemslandene. I tillegg har enkelte byråer en viss vedtaksmyndighet på avgrensede områder.
EØS/Efta-landene deltar i EU-byråene som del av arbeidet med å følge opp EØS-avtalen. Deltakelse gir også faglige kontakter.
Innenfor rammen av EØS-avtalen deltar EØS/Efta-landene nå i 17 byråer. I tillegg ønsker vi å delta i fem byråer som er vedtatt opprettet i EU. Det inkluderer et byrå på energiområdet, et byrå på telekommunikasjonsområdet og tre tilsynsbyråer for finansnæringen.
Utfordringen er deltakelsen i disse organene.
Som hovedregel er EØS/Efta-landene representert i styrene, men uten stemmerett, i alle byråene vi er medlem av. Norge legger til grunn at EØS/Efta-landene fortsatt får delta med fulle rettigheter i nye byråer, men uten stemmerett. EU ser ut til å støtte opp under dette.
For EU-byråer hvor det legges opp til et styre med et begrenset antall medlemmer som rekrutteres på bakgrunn av faglige kvalifikasjoner, må vi realistisk sett være forberedt på at EØS/Efta-landene ikke får styreplass. Vi vil da sikre at Norge har en tilknytning til andre fora i byrået som gir tilfredsstillende konsultasjonsmuligheter.
For nye EU-byråer hvor medlemslandene får begrenset representasjon i styret basert på en rotasjonsordning, er EØS/Efta-landenes utgangspunkt deltakelse i rotasjonsordningen. Vi vil fortsatt arbeide for slik deltakelse. Men vi må foreta en vurdering av behovet for deltakelse i disse byråene.
Vedtakskompetanse for EU-byråer reiser spørsmål av både rettslig og politisk karakter når forholdet til EØS skal avklares. For EØS/Efta-landene kan det være problematisk å la seg underlegge slike vedtak. Det vil som regel ikke være naturlig å legge tilsvarende kompetanse til Eftas overvåkningsorgan.
EU-byråene får en stadig viktigere rolle i å forvalte eksisterende politikk og bistå i utformingen av ny politikk for EU. EØS/EFTA-landene vektlegger derfor deltakelse i alle byråer som er relevante.
Vi må sikre EØS/Efta-landenes rettigheter i en situasjon hvor EUs institusjonelle rammeverk endres betydelig.
Utenriksdepartementet har igangsatt et arbeid i samarbeid med berørte departementer. Målet er å sikre tilfredsstillende norsk medvirkning i relevante EU-byråer.
Jeg vil komme tilbake til Europautvalget når det foreligger mer konkret informasjon om EØS/Efta-landenes deltakelse i de nye byråene. ”