Hellas er ett av mange land i Europa som havnet i en vanskelig situasjon da finanskrisen var et faktum. Konsekvensene for aktiviteten i gresk økonomi var imidlertid mindre enn i de fleste andre land. Europakommisjonen har konkludert med at budsjettproblemene i Hellas ikke skyldes en svak økonomisk utvikling, men heller en lite tilfredsstillende økonomisk politikk og manglende styring. Hellas hadde i perioden før krisen en relativt høy vekstrate, som ifølge Kommisjonen tildels kan forklares med at det ble ført en ekspansiv budsjettpolitikk. Det vil si en politikk der man enten øker sine offentlige utgifter eller reduserer skatteinntektene i et land.
Mistet troverdigheten
Hellas hadde i 2009 et budsjettunderskudd på omlag 12,7 prosent av landets bruttonasjonalprodukt (BNP). Reglene for EUs stabilitets- og vekstpakt sier at et lands underskudd skal være maksimalt tre prosent av BNP. Dermed lå Hellas langt over grensen. Også andre land i euroområdet hadde store underskudd i 2009, men problemet i Hellas var at budsjettunderskuddet viste seg å være større enn først presentert fordi Hellas hadde manipulert tallene.
Til tross for at flere land i euroområdet har hatt økonomiske vanskeligheter etter finanskrisen, er situasjonen i Hellas særlig ugunstig fordi landet i tillegg til et stort underskudd, har en høy gjeld. For alle land i EU gjelder regelen at den offentlige gjelden ikke skal overstige 60 prosent av BNP, mens Hellas ligger godt over dette. Samtidig sliter Hellas med at deres troverdighet ble svekket etter at det ble avslørt at landet hadde manipulert sin budsjettstatistikk gjentatte ganger. Hellas står også overfor en situasjon med en stadig fallende konkurranseevne overfor sine handelspartnere.
Veien ut av krisen
Situasjonen får naturlig nok stor oppmerksomhet i EU, særlig fordi utviklingen også har konsekvenser for de andre medlemslandene, og særlig landene i eurosamarbeidet. I januar i år la Hellas frem et stabilitetsprogram som inneholdt en plan for hvordan landet skulle nå et underskudd på under tre prosent innen 2012. I februar vedtok rådet av økonomi og finansministre i EU en rekke anbefalinger overfor Hellas, og landet fikk da frist frem til 16. mars for å legge frem en rapport hvor tiltakene er konkretisert, og som viser en tidsplan for gjennomføring av tiltakene for å oppnå målet om et budsjettunderskudd på 8,7 prosent av BNP innen utgangen av 2010.
I løpet av februar har situasjonen tilspisset seg, og flere aviser har den siste tiden pekt på de andre eurolandenes bekymringer. Hovedbekymringen knytter seg til hvorvidt Hellas i siste instans vil få problemer med å gjøre opp for seg. Det vil i så fall være første gang i eurosamarbeidets historie, og det eksisterer ingen ordninger i EU for å håndtere en slik situasjon. Onsdag forrige uke annonserte Hellas en ny innstrammingspakke som blant annet inkluderer en økning i merverdiavgiften på ulike varegrupper, kutt i pensjoner og reduserte bonuser til offentlig ansatte.
For flere detaljer, og for å følge situasjonen i Hellas videre, les blant annet:
Financial Times
Euractiv
EUobserver
Aftenposten