Målet med lovarbeidet er å bedre dyrehelsen i Europa. Svineinfluensa, fugleinfluensa og salmonella. Dette er stikkord som viser at det i de siste årene er blitt stadig tydeligere at dyre- og menneskesykdommer ikke nødvendigvis er to ulike grupper sykdommer, og at man i større grad må se dyre- og menneskehelse i sammenheng. Eller med andre ord; ”Animals + Humans = One Health”, som EU kalte et seminar de arrangerte sist høst.
Mange sykdommer smitter fra dyr til mennesker (såkalte zoonoser), og - overraskende for mange - sykdommene kan også gå den andre veien. Det er også flere sykdommer som kan overføres fra kjøtt til levendedyr-populasjonene, blant annet munn- og klovsyke og svinepest. Men disse og de fleste andre dyresykdommer smitter ikke over på mennesker.
Man har samtidig erfart at mange av de smittsomme dyresykdommene kommer fra land utenfor EU.
- EU har uttalt at de ønsker å avhjelpe denne situasjonen med blant annet å gå inn i disse landene og hjelpe til med å bekjempe sykdommen der den er, heller enn å vente til den kommer til Europa. Det er også en mer effektiv og billig måte å gjøre det på, forklarer matråd ved EU-delegasjonen Steinar Svanemyr.
Med utgangspunkt i sin dyrehelsestrategi planlegger EU å legge frem en ny dyrehelselov innen 2013. Ett viktig element i forslaget til ny lov er derfor å få bedre kontroll av importen av dyr og kjøtt fra land utenfor EU og EØS.
Norske innspill
Foto: The Pug Father, Flickr/CCI forbindelse med arbeidet med den nye dyrehelseloven gjennomfører Europakommisjonen en høring av enkelte temaer som den vil komme til å omhandle. Landbruks- og matdepartementet har nylig sendt inn norske innspill til loven. Innspillet har vært utarbeidet i nært samarbeid med Mattilsynet og norske fagmiljøer som Norges veterinærhøgskole, Veterinærinstituttet med flere. Næringsorganisasjonene har også bistått aktivt i utarbeidelsen av de norske innspillene.
- Utviklingen av dyrehelsearbeidet i EU er av stor betydning for Norge. Derfor er det viktig at vi på denne måten kan komme med våre innspill tidlig i regelverksprosessen, uttalte landbruks- og matminister Lars Peder Brekk i en pressemelding. Les de norske innspillene til høringen
her.
I de norske innspillene er det også lagt vekt på at Norge skal kunne beholde et nasjonalt handlingsrom, slik at vi kan fortsette å ha en strengere nasjonal politikk.
- Norge ligger langt framme i Europa, og verden, når det gjelder god dyrehelse, og har gjort det de siste 50-60 årene. Det er viktig at man i den planlagte EU-lovgivningen på dyrehelseområdet strekker seg etter de som har best dyrehelse slik at det ikke blir landene med dårligst dyrehelse som skal sette standarden, sier matråd Svanemyr.
Minst salmonella og god dyrehelse Når det gjelder å strekke seg etter de beste på dyrehelseområdet og når det gjelder nedgang i salmonella og andre matbårne sykdommer, ser en allerede positive tendenser i Europa.
- Norge, Sverige og Finland har vært i en klasse for seg selv når det gjelder lav forekomst av blant annet salmonella, men andre europeiske land begynner å komme etter, sier Svanemyr. Likevel rapporteres det fortsatt om 400-500 mennesker som dør av salmonella i Europa hvert år.
Kommisjonen har merket seg at Norge på mange områder kan vise til en generelt god dyrehelse og en lav forekomst av matbårne sykdommer. Dette er også dokumentert i anerkjente internasjonale statistikker, både EUs egne statistikker og i OIE (Verdens dyrehelseorganisasjon).
- Dette skyldes flere forhold. Vi har i utgangspunktet hatt gunstige naturgitte forhold, små besetninger og langt mellom gårdene, og vi har i tillegg hatt velutviklede overvåkingsregimer og liten import av levende dyr, sier Svanemyr.