Av de økonomiske midlene, med en ramme på hele 429 millioner euro, vil store deler overføres nå i krisefasen, mens stor summer også vil komme i tiden fremover knyttet til gjenoppbygging og utvikling i Haiti. Pengene som blir overført gis ikke i form av lån, men som bevilgninger uten økonomiske eller politiske forpliktelser, i følge EUs høyrepresentant for utenrikssaker, Cathrine Ashton, som koordinerer EUs innsats til Haiti.
Mer enn finansielle bidrag
I tillegg til økonomiske midler, bidrar EU i stor grad gjennom sin samordningsmekanisme for sivil krisehåndtering (Civil Protection Mechanism), et samarbeid hvor også Norge, Island og Liechtenstein deltar. Videre diskuteres det om EU vil bistå med assistanse i form av politistyrker fra European Gendarmerie Force (EGF) til Port-au-Prince, dette på anmodning fra FN. EGF er et samarbeid mellom fem av EUs medlemsland (Frankrike, Italia, Spania, Portugal og Nederland) som bidrar med halvmilitær polititjeneste i andre verdensdeler, blant annet for å etablere ro og orden i konfliktområder. Flere av EUs medlemsland bidrar også med umiddelbar medisinsk bistand, vann- og sanitærenheter og logistisk støtte, som medlemmer av FN.
Situasjonen i Haiti er den første krisen EU har måttet koordinere etter at Lisboa-traktaten trådte i kraft 1. desember i fjor. Da traktaten ble verifisert, fikk EU en sentralisert utenrikspolitikk. Koordineringen av EUs innsats på Haiti ser ut til å gå bra. Riktignok er planene rundt den langsiktige bistanden fortsatt uklar.
Norges innsats
Norges innsats på Haiti er også betydelig, og det er etablert nær kontakt med EU i håndteringen av situasjonen. I tillegg til å delta gjennom samordningsmekanismen for sivil krisehåndtering, har regjeringen nå bestemt å øke Norges økonomiske støtte til 100 millioner kroner. Miljø- og utviklingsminister Erik Solheim vil også se nærmere på hvordan Norge kan bidra også etter at den akutte fasen er over.
Les mer om Norges innsats på regjeringen.no.