I 2006 vedtok EUs stats- og refjeringssjefer sammen med Europaparlamentet at rammeprogrammet for forskning skulle doble sitt budsjett i perioden 2007-2013, samtidig som landene selv ble oppfordret til å øke sine nasjonale forskningsbudsjetter. Dette var et ledd i anstrengelsene på å nå Lisboa-strategiens mål om en samlet forskningsinnsats tilsvarende tre prosent av EU-landenes samledes brutto nasjonalprodukt (BNP).
For medlemslandene betyr ikke doblingen av rammeprogrammets budsjett større EU-kontingenter, ettersom pengene vil tas gjennom en gradvis reduksjon av EU-budsjettets landbruksstøtte. For Norge, som ikke bidrar til denne delen av EU-budsjettet, må den stigende rammeprogramskontingenten derimot dekkes gjennom årlige økninger på statsbudsjettet, fra 800 millioner kroner i 2007 til mer enn det dobbelte i 2013.
Vil styrke forskningspolitikken
Hva så med tiden etter 2013? Selv om EUs neste langtidsbudsjett fra 2014 sannsynligvis ikke blir vedtatt før i 2013, vil den nye Kommisjonen nokså raskt tilkjennegi sine prinsipielle synspunkter på hva som bør prioriteres. Kommisjonens nåværende president, José Manuel Barroso, som kanskje får en ny periode, presenterte nylig sitt syn på saken i sin 41-sider lange plan for en eventuell ny femårsperiode. EU-budsjettet ble ikke berørt direkte, men han oppfordret til en klar styrking ("a new level") av europeisk forskningspolitikk og fortsatt utvikling av det europeiske forskningsområdet (ERA) som viktige elementer for et bærekraftig Europa.
Fra landbruksstøtte til innovasjon
Langt klarere var den svenske forskningsministeren, Tobias Krantz, i sitt møte med Europaparlamentet første uken i september. Krantz gjorde det tindrede klar at det svenske EU-formannskapet ønsker en ytterligere overføring fra landbruksstøtten til forskning og innovasjon på EU-budsjettet i neste langtidsperiode.
Ved årsskiftet skal Kommisjonen legge fram en ny og omfattende innovasjonsstrategi - en viktig bærebjelke for EUs politikk fram til 2020 og videreføring av Lisboa-strategien. Mye kan tyde på at Kommisjonen vil gjøre utdanning, forskning og utvikling sammen klima, miljø og energi til EUs nye fyrtårn, på bekostning av tradisjonelle støtteordninger og et strengt konkurranseregelverk. Det behøver ikke bare bety økte rammeprogramsbudsjetter.
Hva om felleseuropeiske forskningstiltak generelt får fritak fra EUs statsstøtteregler? En første start på dette fikk vi allerede i sommer da EUs ministerråd, på tross av nøling hos finansministrene, vedtok en ny forordning som gir momsfritak og unntak fra EU-reglene om offentlige innkjøp for felleseuropeiske konsortier for forskningsinfrastruktur. Lisboa-traktaten, som kanskje vil bli innført på nyåret dersom Irland sier ja i folkeavstemningen 2. oktober, gir EU kompetanse til å gå lengre enn før med juridiske tiltak for å styrke det europeiske forskningsområdet.
På EU-toppmøtet i desember 2006 ble forskning og innovasjon et hovedtema i diskusjonene mellom Blair og Chirac. Mye tyder på at det i årene fremover kan bli et hovedtema for alle Europas stats- og regjeringssjefer.