EU vurderer nye økonomiske virkemidler i miljøpolitikken

Det var Brussel-regionen, sammen med det fremtidige belgiske formannskapet i EU som tar over høsten 2010 etter Spania, som arrangerte høringen i samråd med EUs  økonomiske- og sosiale komité.

CO2-skatt
Blant innleggsholderne var David Gee fra det europeiske miljøbyrået (EEA).
- Skatt er prisen vi betaler for et sivilisert samfunn. Skatt er svaret på utfordringer innen miljø, innovasjon og arbeid, og veien vi bør gå for å takle dagens utfordringer på dette området, sa han under høringen.

Grønne skatter er skatter og avgifter som pålegges miljøskadelig virksomhet. På den måten skal bedrifter og enkeltpersoner måtte ta hensyn til skadene og kostnadene deres aktiviteter påfører miljøet og samfunnet.

- Vi så det funket med sigaretter. Når skattene gikk opp, gikk antallet røykere ned. Det tok tid, men det har gitt resultater, sa han.  

 
Gode svenske erfaringer
De nordiske landene var tidlig ute med et system for skattlegging og avgiftspålegging av miljøskadelige tjenester. Både Norge og Sverige innførte et system for skattlegging av CO2 allerede i 1991.
- Analyser viser at CO2-nivået i Sverige hadde vært 20 prosent høyere i dag dersom vi ikke hadde introdusert skatten, men vi er ikke ferdige ennå. Målet er at 50 prosent av den totale energibruken skal komme fra bruk av fornybare energikilder, sa Susanne Åkerfeldt fra Finansdepartementet i Sverige under høringen.

Sverige har gjennomført dette gjennom såkalt grønn skatteveksling, der man vrir skatten fra arbeid til skatt på miljøskadelig virksomhet. Det er altså ikke snakk om en generell skatteøkning.
 
- Vi ser at brutto nasjonalprodukt har gått opp samtidig som CO2- utslippene har gått ned. Kriteret for dette er at det er husholdningstjenester som blir skattelagt, og ikke industrien. Dette er en vinn – vinn situasjon, når vi ser at den reduserte skatten på arbeid fører til økt sysselsetting, som er en samfunnsgevinst, sa hun.
Åkerfeldt understreket at dette er en forandring som må skje gradvis, der en begynner med lave nivåer og øker etter hvert.
- Den viktigste erfaringen vi har gjort oss er at dette er noe som er lett å administrere og at det gir resultater, avsluttet hun.

Norsk praksis
I Norge er det i dag miljøavgifter på bruk av fossilt brennstoff, avfall, helse- og miljøskadelige kjemikalier, klimagasser og emballasje. Det norske CO2-avgiftssystemet inkluderer blant annet mineraloljer, bensin, innenlands bruk av gass til oppvarming, olje og gass på kontinentalsokkelen.

For eksempel er avgiften på bensin 363 kroner per tonn CO2, og avgiften på lette fyringsoljer og diesel er satt til 173 kroner per tonn CO2.  
Det finnes også en rekke ordninger med ansvar for produsenter som håndterer avfall. Dette fører indirekte til et påslag i prisene på produktene avhengig av avfallshåndteringskostnaden.

- Fra norsk side er vi opptatte av å utrede nye økonomiske virkemidler og å forbedre eksisterende avgifter og produsentansvarsordninger. Det er miljøpåvirkningen innenfor et livssyklusperspektiv som er avgjørende, forklarer miljøråd ved EU-delegasjonen Knut F. Kroepelien.

I den politiske plattformen for dagens norske regjering, Soria Moria II, heter det at ”Vi vil fortsatt bruke særavgifter som virkemiddel for å fremme hensynet til blant annet helse og miljø”, og ” Vi vil arbeide for å innføre globale skatter som begrenser de negative virkningene av globaliseringen og skaper omfordelingsmekanismer på globalt nivå. Regjeringen vil arbeide for nye globale finansieringskilder som kan medvirke til omfordeling og styrking av globale fellesgoder for eksempel gjennom flyavgift, karbonskatt, skatt på våpenhandel og avgift på valutatransaksjoner”.

Miljøråd Kroepelien understreker viktigheten av gode eksempler for å inspirere andre land og eventuelt EU til å arbeidere videre med temaet.

- Problemet i EU er at medlemslandene har svært ulik praksis på området og at det er ulike syn på nærhetsprinsippet. Det er en pågående diskusjon i EU-systemet, ettersom dette er et tema som i stor grad ligger under medlemslandenes suverenitet i dag, og hvor vedtak krever enstemmighet.

Han pekte også på den innsatsen Sverige har gjort som formannskapsland med å sette temaet på dagsorden.
 
I oktober vedtok EUs miljøvernministere konklusjoner som gir et godt grunnlag for videre arbeid med økonomiske virkemidler.

- Må være kollektivt
Nødvendigheten av kollektiv handling var et viktig punkt under høringen, og i prosessen frem mot et nytt rammeprogram på miljøområdet, og det ble pekt på at det trengs både visjonære politikere, bred offentlig deltakelse, og reelle muligheter for holdningsendringer.

EEAs David Gee var svært klar i sin oppfatning av hvordan dagens bilde ser ut.
- Dagens situasjon er resultat av en alvorlig svikt i offentlige politisk initiativ. Hvorfor lytter ikke folk til advarsler? Det er lett å si at ting tar tid, men i dette tilfellet finnes tiden simpelthen ikke. Det er nå eller aldri.

Klikk her for å se hele Soria Moria II erklæringen.

Klikk her eller her for å lese mer om grønne skatter. 

 

Klikk her for en full oversikt over dagens grønne skatter i Norge.