Fra norsk side deltok miljørådene Henrik H. Eriksen og Knut F. Kroepelien fra EU-delegasjonen. Her oppsummerer de punktene på agendaen og resultatene av møtet.
1: EUs posisjoner til de internasjonale klimaforhandlingene i København. Disse konklusjonene gir EU en felles plattform når de nå skal være med på forhandlingene av en ny internasjonal avtale om klimabeskyttelse i København i desember. En ny avtale skal avløse Kyoto-protokollen som utløper i 2012.
Det svenske formannskapet valgte å dele diskusjonen rundt EUs posisjoner til klimaforhandlingene inn i tre bolker. Videre følger noen av konklusjonene.
a) Langsiktige globale mål: Møtet førte til enighet om at EU ønsker et langsiktig globalt mål om 80-95 prosents reduksjon av industrilandenes utslipp fra 1990- 2050.
b) Mål for skipsfart og luftfart: Enighet om at EU ønsker et globalt mål om 20 prosent reduksjon i klimagassutslipp for skipsfart og 10 prosent fra luftfarten, fra 2005 til 2020.
c) Overskudd av CO2-kvoter fra Kyoto-protokollen (AAUer): En krevende sak på dagsorden. Det var ikke mulig å komme til enighet rundt et kompromiss om at landene skal reflektere eventuelle overskuddskvoter i sine forpliktelser. Resultat ble en lite presis tekst som peker på problemet og behovet for å gjøre noe med det, men ikke de nærmere mekanismene for å håndtere det. Saken må derfor diskuteres videre.
2. Miljøeffektiv økonomi. Rådet vedtok et omfattende dokument med en rekke konkrete oppfølgingspunkter. Den eneste saken som ble diskutert i selve møtet gjaldt hvorvidt EU skulle oppfordre medlemslandene til å bruke grønne skatter og avgifter i miljøpolitikken. En rekke land, med Storbritannia i spissen, pekte på kompetansefordelingen på området og nasjonal suverenitet. På grunn av dette ble teksten noe svekket.
3. Skipsopphugging. Etter en mindre teknisk endring i dokumentet ble det vedtatt. EU vil nå søke å gjennomføre den internasjonale IMO-konvensjonen om skipsopphugging (Hong Kong-konvensjonen) så raskt som mulig i EU gjennom frivillige virkemidler. EU ønsker å være et foregangsområde for bærekraftig opphugging av skip.
4. Revisjon av regelverk om elektrisk og elektronisk avfall (EE-avfall) og kjemikalier i EE-produkter (RoHS). Det ble gjennomført en politisk diskusjon med utgangspunkt i spørsmål om ønsket omfang for regelverket og ambisjonsnivå for innsamling og utfasing av kjemikaliebruk. Saken er utfordrende, og viser tradisjonelle skillelinjer i miljøpolitikken mellom medlemslandene. Saken om EE-avfall og RoHS vil behandles av Europaparlamentet i løpet av våren i første lesning og det spanske formannskapet vil jobbe med sikte på politisk enighet i Rådet samtidig. Norge har betydelig kompetanse og erfaring på området.
5. Finansiering av klimatiltak i utviklingsland. Møtet førte ikke til noen avklaring rundt dette temaet.
6. Annet. Danmark redegjorde også for behovet for å se på effekter av samlet kjemikaliebelastning (cocktail-effekter) i EUs arbeid og fikk bekreftet at Kommisjonen vil ferdigstille en meddelelse om dette før jul. Det vil også komme rådskonklusjoner på temaet i desember.
Spania redegjorde for behovet for å løfte skogvern under sitt formannskap. Kommisjonen signaliserte at de vil legge frem en grønnbok om temaet primo 2010.
EUs finansministere hadde dagen før (20. oktober) ministermøte (ECOFIN) hvor det heller ikke ble oppnådd enighet om klimafinansiering. Dette spørsmålet vil derfor også vurderes videre på toppmøtet den 29.- 30. oktober.
Miljøråd ved EU-delegasjonen, Knut F. Kroepelien.
Miljøråd ved EU-delegasjonen, Henrik H. Eriksen.