Robert Schuman var født i Luxembourg, ble senere tysk statsborger og student og politiker i Tyskland. Da grensene ble flyttet etter 1. verdenskrig ble Schuman franskmann, og han ble senere fransk utenriksminister og den første presidenten i forløperen til Europaparlamentet. 9. mai markeres Schumandagen i EU.
Sammenligningen med 17. mai skal riktignok ikke trekkes for langt. Da EU la til side Forfatningstraktaten, eller EU-Grunnloven som den gjerne ble kalt, til fordel for Lisboatraktaten fjernet de også de delene av traktaten som ledet tankene i retning nasjonsbygging, så som henvisningen til flagg og Europahymnen. Dessuten er det ingen barnetog, og europeerne spiser nok ikke mer is og pølse 9. mai enn på enn hvilken som helst annen dag.
Det er ikke dem og oss, det er deg og meg
Schumandagen er like fullt fridag i EU-institusjonene, og dagen er en anledning til å trekke opp de lange linjer og minnes Europas historie. Årets 9. maiarrangementer inngår i det europeiske året for interkulturell dialog. Europakommisjonens delegasjoner rundt om i Europa vil blant annet besøke skoler for å diskutere EUs solidaritetsforpliktelser med elevene.
- Europas ungdom er klart opptatt av utviklingsland og spiller en avgjørende rolle i å skape bevissthet rundt betydningen av utvikling. De er generasjonen som har interessen og energien til å lede kampen mot fattigdom, sier EUs kommissær for utvikling og bistand, Luis Michel, som selv skal besøke en skole i Belgia.
Visepresident i Kommisjonen, Margot Wallström, trekker fram årets motto; Det er ikke dem og oss, det er deg og meg. – Europadagen er en anledning for EU-institusjonene til å vise sine menneskelige ansikt og for folk til å se at Europa handler om mennesker, ikke bare om institusjoner og regelverk, sier den svenske kommissæren.
Europas fortid må ikke bli Europas framtid
Det var kjernen i den franske utenriksminister Robert Schuman sin tale 9. mai 1950. I denne talen inviterte Schuman Tyskland og andre europeiske land til å samle sin kull- og stålproduksjon som et første steg i retning av et europeisk fellesskap. I et Europa fortsatt preget av ødeleggelsene etter 2. verdenskrig var kull- og stål et naturlig første steg i samarbeidet, ettersom det var de viktigste råvarene for rustningsindustrien.
- Europa kan ikke skapes på én gang og heller ikke gjennom en enkelt plan. Det kan bygges gjennom konkrete resultater som først skaper en faktisk solidaritet, sa Schuman.
Fra kull og stål til dagens EU
Schuman-erklæringen 9. mai 1950 markerer på mange måter de første forsiktige steg i retning av det EU vi kjenner i dag. Det har vært en lang vei fra det rent økonomiske samarbeidet om to råvarer – kull og stål – fram til dagens bortimot altomfattende EU-samarbeidet.
Året etter Schumans tale, 18. april 1951, ble Det europeiske kull- og stålfellesskapet etablert med signeringen av Paris-traktaten. Og 25. mars 1957 ble den neste milepælen passert da 6 europeiske land signerte Roma-traktaten om opprettelsen av det europeiske fellesskap.
En personlig historie møter Europas historie
EUs traktater og historie er velkjent, men mer ukjent og like interessant er Robert Schumans personlige historie. Den illustrerer Europas dramatiske historie på en nesten utrolig måte: Robert Schuman var født og oppvokst i Luxembourg. Etter grunnskolen flyttet han til Tyskland for å studere juss, og han ble der involvert i politikk som bystyremedlem i den da tyske byen Metz.
Da 1. verdenskrig brøt ut i 1914 ble Schuman innkalt til tysk krigstjeneste som han avtjente sivilt. Etter første verdenskrig hadde grensene flyttet seg, og Metz og Alsace-Lorraine hvor Schuman bodde var blitt fransk – og Schuman med. Han fortsatte sin politiske karriere, men nå i fransk politikk. Allerede året etter at krigen var over ble han valgt inn i det franske parlamentet, hvor han også satt da Frankrike i 1940 ble okkupert av Nazi-Tyskland.
Schuman ble etter hvert arrestert av tyskerne, men rømte og ble med i motstandsbevegelsen. Etter å ha overlevd også 2. verdenskrig steg han til topps i fransk politikk som finansminister, statsminister, og altså som utenriksminister da han denne dag i 1950 la fram Schuman-erklæringen. Senere ble han den første presidenten i Den europeiske parlamentarikerforsamlingen – forløperen til dagens Europaparlament.