Ett skritt nærmere en utvidelse av Schengen

Europakommisjonen markerte 14. juni Schengen-samarbeidets 25-års jubileum. Norge er også en del av Schengen, som i dag er et område bestående av 25 land som ikke har personkontroll på den indre grensen.

- Schengen har blitt et av de mektigste symbolene på EUs muligheter til å bedre livene til sine innbyggere, sier Cecilia Malmström, kommissær for innenrikssaker, i en pressemelding i anledning markeringen av jubileet.

Samtidig som man i EU feirer Schengen-jubileet forbereder man seg også på en utvidelse av samarbeidet. Både Romania og Bulgaria tok et skritt nærmere medlemskap i Schengen da Europaparlamentets komité for sivile rettigheter, rettferdighet og indre anliggender 10. juni besluttet å la landene ta del i Schengen- informasjonssystemet (SIS). SIS er et etterlysningsregister for alle Schengen-landene der landene kan etterlyse stjålne gjenstander og etterlyste personer. Systemet legger til rette for utveksling av informasjon i forbindelse med grensekontroll og andre toll- og politikontroller. Bulgaria og Romania har begge satt seg som mål å bli en del av Schengen innen 2011, og det kan det nå se ut til at de vil klare.

Hva er Schengen?
Schengen-samarbeidet ble utviklet av Frankrike, Tyskland, Belgia, Nederland og Luxembourg på 1980- og 1990- tallet. Det var i begynnelsen et mellomstatlig samarbeid, som fant sted utenfor EU.  Formålet med Schengen-samarbeidet var å sette fart på gjennomføringen av den frie bevegelsen av personer og varer ved å avskaffe grensekontrollen mellom landene. Schengen er senere blitt et fellesbegrep for det samarbeidet som finner sted mellom en rekke europeiske land med sikte på både å redusere grensekontrollen for personer og å utarbeide felles retningslinjer for blant annet visum og asyl.

Selv om samarbeidet ble utviklet utenfor EU, var målsetningen likevel at det skulle tas inn i EU-samarbeidet, noe som ble virkeliggjort med Amsterdam-traktaten i 1997, gjennom den såkalte ”Schengen-protokollen”. For de to landene som ikke var medlem av EU, Norge og Island, stadfestet protokollen at EU var innstilt på å videreføre Schengen-samarbeidet. Det måtte imidlertid finnes nye institusjonelle løsninger. Disse måtte blant annet sikre Island og Norges behov for deltakelse og i tillegg fikk Storbritannia og Irland bekreftet at de kunne fortsette å stå utenfor Schengen-samarbeidet dersom de ønsket dette.

Hvorfor ble Norge med i Schengen?
På midten av 1950-tallet opprettet de nordiske land en passunion. Dette innebar at de fem nordiske landene utgjorde et reisefrihetsområde, der kontrollen på de indre grenser var avskaffet. Samtidig skjerpet man kontrollen på den ytre grensen. Da Danmark i 1994 søkte om observatørstatus i Schengen med sikte på medlemskap, innebar det at det ikke ville være mulig å videreføre den nordiske passunionen uten at samtlige nordiske land ble knyttet til Schengen-samarbeidet. Også Sverige og Finland som ble medlem av EU i 1995, søkte om å tiltre Schengen-samarbeidet. De nordiske land bestemte derfor sammen å søke medlemskap i Schengen. Fra 1996 var Norge observatør i Schengen. Da Schengen-regelverket ble integrert i EU med Amsterdam-traktaten, inngikk Norge en avtale med EU. Disse forhandlingene dreide seg hovedsakelig om de institusjonelle rammene for hvordan Norges Schengen-deltakelse kunne videreføres i forhold til EU. Siden 2001 har Norge har vært operativt integrert i Schengen-samarbeidet.