- Jeg er glad for at et overveldende flertall i Europaparlamentet har godkjent oppsettet for EUs nye utenrikstjeneste (EEAS) basert på mitt opprinnelige forslag, uttalte høyrepresentant for utenriks- og sikkerhetspolitikken i EU, Catherine Ashton, som har ansvaret for den nye tjenesten.
Europaparlamentet har i lengre tid vært i forhandlinger med Rådet og Ashton om organiseringen og driften av den nye utenrikstjenesten. 21. juni kom representanter for det spanske formannskapet, Kommisjonen, Europaparlamentet og Ashton til enighet om en politisk avtale, den såkalte Madrid-avtalen. Det er denne avtalen som Europaparlamentet nå har godkjent. 549 representanter stemte for, 78 mot og 17 avsto fra å stemme.
Garanterer for politisk og budsjettmessig kontroll
Saksordfører Elmar Brok (EPP - sentrum-høyre) uttalte før avstemningen at avtalen som nå ligger på bordet styrker den såkalte fellesskapsidentiteten til utenrikstjenesten og garanterer for Europaparlamentets politiske og budsjettmessige kontroll. Samtidig gir avtalen EU en effektiv ny utenrikstjeneste. Brok understreket også at prosessen har styrket Europaparlamentets rolle og relevans på utenriksområdet, der deres rolle har vært begrenset.
Plenumsdebatten med Ashton i forkant av avstemningen viste at flertallet av parlamentarikerne støttet den politiske avtalen fra Madrid, og mange parlamentarikere ser EEAS som et godt instrument for å gi EU en mer enhetlig og effektiv utenrikspolitikk.
Utenriksjef Catherine Ashton er ett skritt nærmere å få en utenrikstjeneste etter at Europaparlamentet denne uken godkjente oppsettet for tjenesten. Foto: European ParliamentI sitt innlegg sa også Ashton seg svært fornøyd med at man har kommet til enighet, og hun så frem til at EU nå har det som trengs for å kunne realisere ambisjonen om en styrket utenrikspolitikk. I sin visjon om en ambisiøs utenrikstjeneste pekte Ashton på en tjeneste der man blant annet tar i bruk komplementære virkemidler innenfor ulike kompetanseområder (eksemplifisert gjennom bruk av militære virkemidler og utviklingsprogram på Afrikas Horn).
Skal konsulteres på utenrikspolitikken
Et hovedpunkt i avtalen fra 21. juni var at Ashton vil avgi to erklæringer til parlamentet, én om politisk representativitet (political accountability) og én om den grunnleggende organiseringen av tjenestens sentrale administrasjon, noe som har vært viktig for parlamentet. Blant elementene i førstkommende er konsultasjoner med utenrikskomiteen i forkant av viktige utnevnelser og politiske initiativ, tilgang til dokumenter og uformelle høringer ved utnevnelse av betydningsfulle stillinger. Parlamentet har ikke fått gjennomslag for krav om permanente politiske stedfortredere for Ashton, men løsningen er at de tre kommissærene med ansvar som faller under Ashtons portefølje (utvikling, naboskapspolitikk og kriseberedskap) kan uttale seg der Kommisjonen har kompetanse og det roterende formannskapet når det gjelder den felles utenrikspolitikken.
Kommisjonen beholder utvikling og naboskapspolitikk
Viktig for Europaparlamentet er også at man har sikret at det fortsatt er Kommisjonen som treffer avgjørelser innenfor utviklings- og naboskapspolitikken og at ikke disse områdene ”renasjonaliseres” slik Ashtons forslag opprinnelig la opp til. Europaparlamentet har i denne saken jobbet hardt for å bevare Kommisjonens makt og kompetanse, noen mer enn Kommisjonen selv, påpekte Brok i debatten.
Flere parlamentarikere utrykte bekymring for at den nye utenrikstjenesten vil ha mangelfull geografisk representativitet, og da særlig at de nyeste medlemslandene ikke vil være tilstrekkelig representert. Til det svarte Ashton at hun vil gjøre det hun kan for å sikre geografisk representativitet og best mulig kjønnsbalanse. Men at hun da er avhengig av å få de beste søkerne da rekrutteringen vil skje på bakgrunn av meritter. For øvrig skal minst 60 prosent av de ansatte i den nye tjenesten være permanente ansatte fra EU-institusjonene, mens minst en tredjedel vil komme fra medlemslandenes utenrikstjenester.
Neste skritt er at Kommisjonen vil gi sin endelige godkjenning før Rådet vedtar avgjørelsen i løpet av juli. Dernest vil Europaparlamentet etter sommerferien stemme over endringer i personal- og finansreglementet samt budsjettet for EEAS, områder der parlamentet har medbestemmelsesrett.