Hanne Messel startet ved EU-delegasjonen i september. Nå skal hun følge med og rapportere om politikkutviklingen på justisfeltet, som en av to justisråder.
- Dette er veldig spennende. De ukene jeg nå har vært på plass her i Brussel har det skjedd mye, fra stor usikkerhet til full fart, sier Hanne Messel.
Lisboa-traktaten kom på plass etter flere års usikker skjebne, med Irlands avstemning og Tsjekkias endelige aksept. Med utnevning av Belgias statsminister van Rumpuy til ny president og britiske Catherine Ashton til høyrepresentant for utenriks- og sikkerhetspolitikk var EU klar for ikrafttredelse av Lisboa-traktaten 1.desember. For justispolitikken i EU medfører dette viktige endringer. I høst har medlemsstatene, etter flere års forberedelse, også arbeidet fram et nytt strategisk 5-årsprogram for frihet, sikkerhet og rettferdighet, kalt Stockholmsprogrammet.
- Viktige milepæler for EU-samarbeidet er nådd denne høsten. Disse vil også få betydning for vårt forhold til EU og blir viktig for oss å følge videre, understreker Hanne Messel.
Lisboa-endringer
Lisboa-traktaten trådte i kraft 1. desember. Med Lisboa-traktaten får Europaparlamentet mer innflytelse på lovgivning innenfor justispolitkken. Tidligere ble parlamentet konsultert, men nå skal lovgivning fremmes etter ordinær lovgivningsprosedyre som gir Europaparlamentet full medbestemmelse. Krav til enstemmighet i Rådet erstattes med regler om kvalifisert flertall.
- Det blir interessant å følge om dette vil sette i gang prosesser som har blitt stanset av noen få eller kun en medlemsstat. Kommisjonen på sin side vil få en viktig rolle for å overvåke EU-statenes gjennomføring av regelverket, med traktatbruddsak for EU-domstolen som ris bak speilet, dog 5 år etter ikrafttredelsen av Lisboa-traktaten, sier Messel.
Messel tror Kommisjonen blir en mer aktiv Europakommisjon på dette området.
- Kommisjonen skal også fremme forslag til førstesøyleinstrumenter, direktiver og forordninger, til erstatning for eksisterende regelverk, fortsetter Messel.
I denne runden vil EU også trolig se på kvaliteten og overenstemmelsen mellom de ulike regelverk.
- En kan også se for seg at denne overføringsprosessen vil gå raskere enn fem år. Det er verdt å merke seg at Kommisjonen og EU-domstolen på denne måten vil kunne komme tidligere inn som kontrollinstanser enn skissert i Lisboa-traktaten, skyter Hanne Messel inn.
En annen milepæl i EU-arbeidet på justispolitikk er Stockholmsprogrammet, som ble vedtatt av stats- og regjeringssjefene i EU ved Det Europeiske Råd 11. desember. Stockholmsprogrammet er et konsentrert handlingsprogram på over 80 sider. Stockholmsprogrammet gir detaljert informasjon om prioriteringer for de neste fem årene og vil også ha betydning for vårt samarbeid med EU på justisfeltet.
”Look to Norway”
Hanne Messel mener Norge på mange områder kan gi nyttige bidrag til EU. Vi ser at det kan være nyttig for alle at Norge også spiller inn konstruktive forslag som andre EU-land kan dra nytte av.
- Gode forslag blir lyttet til, så det gjelder å følge med i debatten og komme med tidlige innspill, fortsetter Messel. På områder hvor Norge har gode løsninger, kan EU få inspirasjon og bygge på norske erfaringer, poengterer Hanne Messel.
Norsk Lovdata er et eksempel på at vi er langt framme på elektronisk opplysningstjenester om regelverk og rettsavgjørelser.
- Norsk Lovdata er et system som EU har vist interesse for og hvor norske representanter gjennom presentasjoner og innspill kan bidra til gode felles løsninger for EU, fortsetter Messel.
Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap er også aktive bidragsytere.
- EU venter for eksempel i spenning på et pågående arbeid om vertsnasjonsstøtte, og har bedt Norge dele sine erfaringer med EU, sier Hanne Messel.
Europeer
Hanne Messel setter stor pris på det tverrfaglige miljøet ved EU-delegasjonen. Hun samarbeider blant annet med forbrukerråden om forbrukerlovgivning.
- Det er svært nyttig å jobbe tverrfaglig ved delegasjonen. Med EUs stadige fordypete samarbeid, ser vi at EU fremmer politikk som omfatter ulike politkkområder, da er samarbeid på tvers av fagområder viktig. Her har vi på EU-delgasjonen en god mulighet til å samarbeide og bistå de ulike fagmiljøene hjemme til samarbeid, fortsetter Hanne Messel.
Messel er meget fornøyd med å være i EU-hovedstaden. Hun har tidligere studert i Frankrike og Tyskland, med en magister i EU-rett fra Heidelberg. Etter fem år som advokat har hun de siste fire-fem årene arbeidet med internasjonalt samarbeid i Justisdepartementet.
- Her nede har vi gode muligheter til å følge med og fremme norske synspunkter overfor europeiske kollegaer. Med en begivenhetsrik start i høst gleder jeg meg til videre innsats her i Brussel, avslutter Hanne Messel en vinterkald formiddag i Brussel.