Fisk har en tosidig rolle i EØS-samarbeidet. Næringen er inne og ute samtidig.
- Akvakulturdyr faller delvis innenfor, delvis utenfor EØS-avtalen. Fiskehelse faller inn under EØS avtalen. Norge kan ikke produsere og selge fisk som ikke er produsert i samsvar med EU kravene til dyrehelse. Men den rent økonomiske siden ved kjøp og salg av fisk kommer utenom EØS-avtalen, sier Sigrid Cabot.
Norge kan bidra
Sigrid Cabot mener Norge har mye å fare med på fagområdet fiskehelse.
- Norge er størst i Europa på oppdrett og også et av de landende med størst kompetanse på fiskehelse, både innen forskning og forvaltning, sier Sigrid Cabot.
Norge kan dermed bidra til å utforme regler for bedre fiskehelse. Sigrid Cabot utarbeider forskrifter for Rådsdirektiv 2006/88/EC som omhandler helseforhold og smittevern for akvakulturdyr i EU og tredjeland.
- Oppdrettsnæringen i Europa er veldig differensiert. Det er stor forskjell på f. eks karpeoppdrett i Øst-Europa og oppdrett av laks i industriformat i Norge, mener Cabot.
Sigrid Cabot jobber også mye med import av fisk fra tredjeland.
- Fisk og skalldyr importert fra tredjeland må være produsert i henhold til EU-reglene. Vi har en liste over land som er godkjente for å eksportere fisk til EU, inkludert Norge, fortsetter Sigrid Cabot.
Østersdød
I direktivet som Cabot jobber med er det lagt inn muligheter for nasjonal tilpasning til regelverket. De nasjonale forskjellene preger også arbeidshverdagen til Cabot.
- En dagsaktuell sak innenfor dette fagområdet er den høye dødeligheten av små stillehavsøsters i Frankrike. Det har vært stor uvisshet omkring årsaken til dødeligheten, det er nå visse indikasjoner på at det kan skyldes en ny type herpesvirus, sier Sigrid Cabot.
Denne typen østers finnes ikke i Norge, fordi landet lot være å importere stillehavsøsters, i motsetning til de fleste andre oppdrettsland i Europa.
- Miljø er viktig. Stillehavsøstersen brakte med seg en sykdom som den selv ikke ble syk av, men som den europeiske flatøstersen ble syk av. Norge er et av de landene som fremdeles har en levedyktig bestand av flatøsters, sier den nasjonale eksperten.
Laksesykdommer
I Norge er laksen den viktigste oppdrettsfisken. Også i Norge er det utfordringer knyttet til fiskehelse.
- Infeksiøs lakseanemi (ILA) er en av de sykdommene som har vært et problem for lakseopprettere. All laks i en smittet besetning må slaktes, sier Cabot.
Dette medfører store økonomiske tap for oppdretterne.
- I enkelte tilfeller tillates laks å bli stor før den slaktes, fordi laksesykdom ikke smitter til mennesker. Ved slakting av fisk får ikke oppdretterne dekket tapet, slik som ved tap av landdyr. Det kan bli store økonomiske problemer som en følge av dette, sier Cabot.
Spennende organisasjon
Sigrid Cabot mener det er mange likheter mellom å jobbe i Kommisjonen og i byråkratiet hjemme. Likevel kan det være utfordrende å jobbe i en såpass stor organisasjon.
- Arbeidet i Kommisjonen mye mer komplisert og dimensjonene er veldig mye større. Vi er en stor unit med 22 ansatte. Jeg er jurist, men jeg jobber med en spanjol som er veterinær, slik at vi kan hjelpe hverandre, sier Sigrid Cabot.
Cabot synes uansett at det er spennende å møte mange kulturer.
- Det er mange ulike praksiser og kulturer i Kommisjonen og i medlemslandene. Dette er utfordrende, men veldig spennende, fortsetter Cabot.
En av største forskjellene ligger i at Kommisjonen på mange måter må fylle to roller.
- I Norge har departementene ytre etater, det mangler her. I Norge er det svært ofte de underliggende etatene som lager utkast til regelverk som deretter blir klarert politisk i departementet. I Kommisjonen må vi gjøre hele jobben selv, avslutter Sigrid Cabot.