Finansråd ved Den norske EU-delegasjonen Lars-Erik Østby forteller at mye oppmerksomhet har vært viet det varslede innspillet om utstedelse av såkalte euroobligasjoner eller stabilitetsobligasjoner, det vil si felles statlige obligasjoner for eurosonen basert på felles og gjensidig garantiansvar.
Sikkerhet og stabilitet
Kommisjonen påpeker at formålet med en slik ordning vil være tredelt: Gjøre eurosonen mer motstandsdyktig mot framtidig uro i finansmarkedene, bedre sikkerheten og stabiliteten i banksektoren i eurosonen og bidra til å lette håndteringen av den nåværende krisesituasjonen på kort sikt.
- Kommisjonens forslag presenteres som et høringsnotat, en såkalt grønnbok, med forskjellige varianter av hvordan man kan gå videre med et endelig forslag, forklarer Østby.
Stor motstand
Ifølge Lars-Erik Østby er motstanden mot forslaget stor fra enkelte land. Tyskland har ledet an i motstanden mot fellesobligasjoner, slik de også har når det gjelder en utvidet rolle for den europeiske sentralbanken.
- Motstanderne frykter at slike tiltak vil føre til at de mest kriseutsatte landene ikke gjennomfører strukturelle endringer i nødvendig grad og med tilstrekkelig tempo, ettersom disse landene vil kunne profitere på kredittverdigheten til landene med sterk økonomi. Det er nok derfor Kommisjonen i sitt høringsnotat i første omgang legger frem ulike modeller til drøfting, forteller han.
Overvåkning av budsjettarbeid
Samtidig med innspillet om felles statlige obligasjoner fremmet Kommisjonen forslag om ytterligere skjerpet overvåking av arbeidet med statsbudsjettene i eurosone-landene. Forslaget er neste steg i prosessen som startet med lovgivingspakken for bedre økonomisk styring og mer omfattende kontroll med den økonomiske politikken i medlemslandene (den såkalte six-packen) som ble vedtatt i Europaparlamentet og Rådet tidligere i høst.
- Formålet er å styrke økonomisk styring og budsjettdisiplin i medlemslandene. Dette skal skje ved at EU sentralt, gjennom Kommisjonen, på bakgrunn av nye prosedyreregler skal kunne gis bedre anledning til å bedømme om budsjettforslagene er i tråd med EU-krav som er innbakt i Stabilitets- og vekstpakten (SPG) eller med andre krav som landene er underlagt, sier Østby.
I første rekke dreier det seg om å gi Kommisjonen mer kontinuerlig,samordnet og detaljert innsyn i status for landenes forberedelse av budsjettforslagene for kommende år.
- Kommisjonen skal få ytterligere mulighet til å bedømme budsjettforslagene og om nødvendig avgi uttalelser og anbefalinger underveis. Kommisjonen legger vekt på at dette bør gjøres i full offentlighet for å sikre transparens, forteller finansråden.