F.v. Frankrikes utenriksminister Bernhard Kouchner, president Nicolas Sarkozy og Kommisjonens president Josè Manuel Barroso på pressekonferansen etter toppmøtet. Foto: Rådet
Rett etter toppmøtet var over, kom Kouchner på vegne av formannskapet for å presentere konklusjonene for Europaparlamentet. Kouchner pekte på at toppmøtet i seg selv illustrerer hvor alvorlig EU tar krisen. Det er andre gang et slikt ekstraordinært toppmøte gjennomføres, det forrige var i forkant av Irak-krigen i 2003.
Felles EU-holdning
Den franske utenriksministeren mente at EU har gjort viktig framgang siden 2003 da man framstod som meget splittet. Formannskapet la stor vekt på at EU denne gangen skulle enes om en felles uttalelse. Det klarte man da også, selv om Kouchner erkjente at det var sterke motsetninger mellom de som ønsker sanksjoner mot Russland og de som er imot.
Både stats- og regjeringslederne på toppmøtet og lederne for de politiske gruppene i Europaparlamentet roste formannskapet for å ha reagert tidlig med å få i stand forhandlinger og en våpenhvileavtale. Kouchner la vekt på at avtalen hadde oppnådd mye ved å få stans i krigshandlingene og åpning for humanitær hjelp, selv om det fortsatt er deler av 6-punktsplanen som ikke er oppfylt. Samtidig understreket toppmøtet at avtalen må følges fullt ut av partene. Dette vil være tema når formannskapets president Sarkozy reiser til Moskva sammen med kommisjonspresident Barroso og høyrepresentanten for utenrikspolitikken, Javier Solana, 8. september for samtaler med president Medvedev.
Aktualiserer energisikkerheten
Utenrikskommissær Benita Ferrero-Waldner sa i Europaparlamentet at forholdet til Russland ikke er ”business as usual”, og at EU nå vil gå gjennom sitt forhold til Russland i oppladningen til EU-Russland toppmøtet i Nice 14. november. Forhandlingene om partnerskaps- og samarbeidsavtalen med Russland utsettes til landet har trukket troppene tilbake til posisjonene de hadde før 7. august. Krisen har nok en gang illustrert EUs sårbare energisituasjon. Både Det europeiske Råd og Europaparlamentet viser til behovet for å intensivere innsatsen for sikker energiforsyning og mer sammensatte energikilder og leveringsruter.
Når det gjelder forholdet til Georgia vil EU se på mulighetene for å styrke det, blant annet gjennom å gjøre det lettere å få visum for georgiere og en mulig frihandelsavtale. Ferrero-Waldner viste til at EU allerede har stilt € 6 millioner til disposisjon for humanitær bistand, i tillegg til € 9 millioner fra medlemslandene.
Kritiserer også Georgia
Selv om Europaparlamentet hovedsakelig kom med sterk kritikk av Russlands rolle i krisen, var flere av partiene i Europaparlamentet klare på at feil hadde blitt gjort på begge sider. – Det russerne gjorde var uakseptabelt, men det er også uakseptabelt å bombe en by, sa de Grønnes Daniel Cohn-Bendit med henvisning til Georgias angrep mot Tschinvali. Kouchner påpekte at han ikke kunne vite hvor omfattende bombingen hadde vært. Men uansett bomber man ikke en by om natten på det viset, sa Kouchner og spurte hvordan man virkelig kunne tro at Russland ville reagere annerledes.
Sosialdemokraten Hannes Swiboda (PES, Østerrike) la vekt på at både president Saakashvili og Vesten hadde gjort feil, uten at det ga Russland rett til å utnytte situasjonen. Lederen for de liberale, Graham Watson, understreket at man ikke må presse Russland opp i et hjørne, selv om det er viktig å fordømme landets handlinger. Han mente også krigføringen bør få konsekvenser for det planlagte OL i Sochi i 2014. Daniel Cohn-Bendit advarte i likhet med Francis Wurtz fra ventresosialistene (GUE/NGL) mot å diskutere NATO-utvidelse i denne situasjonen. Også Kouchner mente det ville være dårlig timing. Han pekte imidlertid, i likhet med de fleste parlamentarikerne som tok ordet, på behovet for en sterkere felles utenriks- og sikkerhetspolitikk for EU. Det var derfor mange som beklaget at Lisboa-traktaten, som legger forholdene til rette for det, ikke er på plass.