Studien ble presentert under et ekspertseminar i Brussel 10. desember, hvor også representanter fra flere europeiske land delte erfaringer.
Målet har vært å skaffe empirisk grunnlag for å vurdere effekten av den økonomiske krisen på innvandrere og migrasjon. I tillegg har studien tatt for seg de politiske tiltakene som har blitt gjennomført gjennom krisetiden, og konsekvenser for politikken i hele EU.
Ingen masseretur av immigranter
Studien viser blant annet at det samlede antallet immigranter i EU ikke har sunket som følge av den økonomiske krisen. Det man imidlertid ser, er at både den regelmessige og uregelmessige strømmen av innvandrere har sunket. Noen økonomiske sektorer har blitt spesielt hardt rammet av den globale økonomiske krisen: finansielle tjenester, bygningsbransjen, produksjon og turisme.
- Europeiske land der immigranter er overrepresentert i disse sektorene har sett størst effekt i form av arbeidsledighet. Innen disse sektorene ser man en ulik konsekvens for kvinner og menn. Menn er vanligvis å finne i bygningsbransjen og kvinner i produksjonsindustrien med for eksempel tekstil, sa Frank Laczko fra IOM Geneve, under presentasjonen av studien.
Studien peker på at det heller ikke har vært en masseretur av immigranter, i motsetning til hva mange tror og hadde ventet.
- Ikke alle immigranter kan eller vil vende tilbake til hjemlandet, og mange velger å vente og håpe på bedre tider, sa Laczko.
Av igangsatte tiltak for å motvirke effektene av tilbakegangen er det generelt en mer restriktiv migrasjonspolitikk i alle land.
- Man har likevel også sett i noen av landene at det er satt inn tiltak for å hjelpe arbeidsledige immigranter. Også i forhold til retur av migranter har enkelte land etablert insentiver som skal oppmuntre til frivillig hjemreise, sa Laczko.
Arbeidsledigheten vil fortsette å øke
Den internasjonale organisasjonen for arbeid (ILO) anslår at antall arbeidsledige på verdensbasis nå vil utgjøre 38 millioner før utgangen av året. Arbeidsledigheten i 30 OECD-land er antatt å nå 10 prosent, eller 25 millioner arbeidsledige i 2010.
Det ble fra flere hold under seminaret understreket at den finansielle krisen har hatt store konsekvenser for migrasjonsmønsteret i Europa. Mange frykter at feil håndtering av migrasjon i krisetid kan få konsekvenser som kan true politisk og sosial stabilitet gjennom å være en kilde til spenning og konflikt i samfunnet.
Professor Bimal Ghosh fra Colombia University, pekte på at det i krisetider er innvandrere som lider mest, og at et restriktivt innvandringspolitisk klima som følge av tilbakegangen fører til en nedgang i regulær innvandring.
- I tillegg er det økende skepsis og synkende toleranse for innvandrere i land som er påvirket av krise. Disse situasjonene kan bli svært kritiske, bare se hvordan anti-immigrasjonskampanjer utspiller seg i England, sa professoren.
Nasjonale erfaringer
Eksperter fra Tsjekkia, Tyskland, Irland, Italia, Polen og Sverige delte erfaringer under ekspertseminaret. Alle understreket innvandreres utsatte og sårbare rolle i krisetider.
- Immigranter blir sett på som ”easy to hire, easy to fire”, og krisen har gjort at mange immigranter har mistet jobbene sine, sa Martin Rozumek fra Tsjekkia.
Han pekte videre på at mange av disse immigrantene ser nå ut til å ha gått under jorda, en erfaring som er i tråd med funnene i rapporten fra IOM.
Italienske erfaringer viste blant annet til at krisen har hatt en differensiert effekt mellom kvinner og menn, motsatt av hva man vil anta skjer i en slik situasjon.
- Man vil kanskje tro det er kvinnelige immigranter det går hardest utover, spesielt grunnet den nylige feminiseringen av migrasjonsstrømmer. Likevel er det mannlige immigranter som synes å slite mest i krisetid, hovedsakelig fordi kvinner er ansatt i bransjer som for eksempel helsevesen og hjemmepleie, som ikke er like påvirket av krisen, sa Ferruccio Pastore.
Paneldeltaker Izabela Grabowska-Lusiknska fra Polen uttrykte bekymring over dagens restriktive politikk som følge av finanskrisen.
- Vi må ikke la immigrasjon bli som en kran nasjonale myndigheter skrur av når de ikke trenger det og skrur på når de gjør det, sa hun.
Som et av opprinnelseslandene for mange arbeidsinnvandrere ellers i Europa, la polske erfaringer videre vekt på et annet aspekt av problemstillingen, nemlig hvordan returnerte immigranter best kan reintegreres i sitt opprinnelige samfunn, og bidra til videre utvikling av sitt hjemland.
Veien fremover
Det ble også presentert en annen studie under seminaret, finansiert av Europakommisjonen: ”Innovative approaches towards successful integration of third country Migrants into the Labour Market”.
Målet med studien har vært å identifisere barrierene tredjelandsborgere møter når de entrer arbeidsmarkedet i EU, og å finne ut av innovative og praktiske måter å forbedre integreringen av tredjelandsborgere inn i arbeidsmarkedet.
Bert-Jan Buiskool fra Research voor Beleid presenterte studien under seminaret:
- Studien viser at den økonomiske krisen påvirker arbeidsmarkedet dypt. Når vi samtidig vet at arbeidsmarkedet er den viktigste arenaen for integrering av immigranter, må vi tenke hva vi kan gjøre for å takle situasjonen best mulig, sa han.