Torsdag 14. januar arrangerte Notre Europe et seminar i forbindelse med presentasjonen av en studie gjort av Eloi Laurent og Jacques Le Cacheux fra senter for økonomisk forskning ved Sciences-Po.
EU har signalisert at de ønsker å sette bærekraftig utvikling i fokus for deres fremtidige vekststrategi. I den forbindelse mener Laurent og Le Cacheux at det er nødvendig å revurdere de økonomiske virkemidlene, blant annet å vurdere et system for karbonskatter. I følge de to forskerne krever situasjonen etter klimatoppmøtet i København i desember, hvor det ikke ble inngått noen forpliktende avtale, at en verdensaktør som EU tar ansvar for å håndtere klimaendringene vi står overfor. Blant annet mener de at det er den EUs ansvar å opparbeide et tillitsforhold til utviklingsland slik at også disse vil være villig til å gå inn for en bærekraftig utvikling.
I presentasjonen av sin studie forklarte forfatterne nødvendigheten av å reformere EUs økonomiske virkemidler for å kunne skattelegge CO2 på en mer effektiv måte. I dag står EUs kvotehandelssystem sentralt som virkemiddel for å redusere utslipp. Dette er et system som dekker ca 40 prosent av EUs totale utslipp av drivhusgasser og 50 prosent av EUs CO2-utslipp. I studien stiller Laurent og Le Cacheux spørsmålstegn ved effektiviteten av EUs kvotehandelssystem. Dette er ment å skulle fungere som en insentivmekanisme, men problemer med ustabile og lave CO2-priser har gjort at resultatene har vært lite tilfredsstillende.
Fire senarioer for ny CO2-skatt
Studien foreslår en reform av EUs CO2-skattelegging, knyttet til både markedet for utslippstillatelser og Europas mange CO2-skatteregimer. I forbindelse med dette diskuteres de ulike virkemidlene som er tilgjengelige for å bekjempe klimaendringene, blant annet markedet for utslippstillatelser, reguleringer og miljøskatter. Laurent og Le Caucheux mener de økonomiske virkemidlene per i dag ikke brukes effektivt slik at EU kan nå sine målsetninger i forhold til utslippsreduksjon. På bakgrunn av dette har forfatterne formulert fire ulike senarioer for en ny europeisk CO2-skatt basert på ulike politiske ambisjonsnivå. Disse ble presentert innledningsvis ved seminaret.
I det første senarioet foreslår Laurent og Le Caucheux å styrke forpliktelsene knyttet til EUs kvotehandelssystem og gjøre systemet mer forutsigbart. Med de nødvendige endringene kan effektene av dette bli sammenlignbart med en CO2-skatt. Dette senarioet introduserer ingen nye virkemidler, men foreslår heller en optimalisering av det eksisterende. De andre senarioene bygger videre på kvotehandelssystemet som eksisterer i dag med ulike forslag til virkemidler som kan benyttes. Forslagene som presenteres er dermed ikke ment å erstatte, men snarere forbedre og bygge videre på dagens system. For flere detaljer om de ulike senarioene, kan hele rapporten leses her (lenke).
Kommentarer fra debattpanelet
Etter presentasjonen av de fire senarioene fikk debattpanelet muligheten til å uttale seg. I panelet satt blant andre Walter Deffaa, generaldirektør i Kommisjonens generaldirektorat for skatt og tollunion (/DG Taxation and Customs Union), og Patrick Ten Brink, leder av Brusselkontoret til, Institute for European Environmental Policy (IEEP). De hadde begge interessante kommentarer til studien som ble presentert. Ten Brink var positiv til det som ble lagt frem, men stilte spørsmålstegn ved den praktiske gjennomføringen av de ulike senarioene. Det fremkommer ikke i studien hvordan forfatterne ser for seg at man steg for steg skal gjennomføre alternativene, eller hvilke land som vil bli berørt. Ten Brink foreslo muligheten for å vurdere de fire senarioene sammen, ikke som enkeltstående alternativer. Videre hadde Deffaa noe svært kritiske innspill. Han la særlig vekt på at senarioene må sees ut i fra omgivelsene man befinner seg i, og at hvert enkelt land blant annet har ulike mål. I tillegg påpekte han politiske og tekniske begrensningene for å gjennomføre de to siste senarioene. På bakgrunn av dette foreslo han å fokusere på det andre senarioet, og vurdere dette ut i fra EUs omgivelser.
Til tross for ulike meninger rundt de fire senarioene og hva som bør og kan gjøres, var det enighet i panelet om at studien har bidratt til å sette bruken av CO2-skatter som virkemiddel på agendaen, og studien er dermed et bidrag i den pågående debatten i EU om CO2-skatter.