Eilertsen jobber i generaldirektoratet for forskning i Kommisjonen, hvor han koordinerer nasjonal forskning i Europa. Det innebærer en overordnet samkjøring av forskningspolitikk og ulike satsningsområder på tvers av landene. Et av virkemidlene direktoratet bruker i den forbindelse er European Research Area Network (ERA-NET), og Eilertsen bidrar i koordineringen av ni såkalte ERA-NET- prosjekter. – Hvert av disse involverer 12-15 forskningsfinansierende institusjoner med en nasjonal koordineringsrolle. Målet med prosjektene er å få til en felles utlysning av forskningsmidler som forskere fra de ulike landene i prosjektet kan søke på, forklarer Eilertsen. Han presiserer at det ikke er Kommisjonen som utlyser midlene, men ERA-NET- prosjektene selv. Kommisjonen har kun en koordineringsrolle.
Foto: Marte Tvinnereim/EU-delegasjonenGodt rustet som ekspert
Jan-Arne Eilertsen kom til Brussel for snart fire år siden, fra en stilling i Forskningsrådet, hvor han har jobbet siden 1994. Han har erfaring fra offentlig administrasjon og koordinering av samfunnsvitenskaplig forskning. De siste årene har han jobbet med å koordinere utdanningsforskning i Forskningsrådet, og han har også hatt en rolle i forhold til ERA-NET-prosjekter som Norge har vært involvert i. Slik har han truffet mange komiteer og europeiske forskningsinstitusjoner som representant fra norsk side. – Det var derfor naturlig å ta oppdraget som nasjonal ekspert da jeg fikk sjansen, sier Eilertsen, som tidligere ikke har arbeidet i utlandet.
Norges tilstedeværelse er viktig
For Norge er det viktig å ha norske aktører tilstede når forskningsarbeidet i Europa skal koordineres. – Med en nasjonal ekspert i generaldirektoratet for forskning er Norge bedre orientert gjennom kontakt med sentrale personer, sier Jan-Arne Eilertsen.
Ordningen med nasjonale eksperter er viktig både for Norge og for mange medlemsland. Disse ekspertene jobber ikke for nasjonale interesser i Kommisjonen, men ved å være tilstede får de kunnskap som de kan ta med seg videre. De nasjonale ekspertene bringer dessuten med seg kunnskap og kompetanse fra hjemlandet inn i Kommisjonen, og er slik med på å spre informasjon om norske forhold. – Det er mye uformell kontakt, legger Eilertsen til.
EØS-avtalen sikrer at Norge kan delta for fullt i forskningsprogrammet. – Vi kan delta på lik linje med forskere fra andre land, forklarer Eilertsen. Det har vært stor satsing fra norsk side på å være en aktiv forskningsaktør. I tillegg betraktes Norge som en viktig finansiell bidragsyter, både gjennom å betale for program- og byråsamarbeidet og gjennom EØS-midlene. Jan-Arne Eilertsen forteller at Forskningsrådet også oppfattes som en synlig aktør i EU, og at det er nyttig for Norge å være med på utviklingen innen forskning i Europa. Dermed drar begge parter nytte av Norges tilstedeværelse.
I EU er man nå inne i det 7. rammeprogrammet for forskning. – Dette programmet har blitt en integrert del av arbeidet i Kunnskapsdepartementet, Forskningsrådet, og ved norske forskningsinstitusjoner, forteller Eilertsen. Norske forskere er også med i programmet, og på det som skjer i EU forøvrig. Av det Norge betaler inn for sin deltagelse, hentes størsteparten hjem. Norge ved Forskningsrådet er også involvert i 30 ERA-NET-prosjekter.
Veien videre for forskning i Europa
I dag er EU inne i det 7. rammeprogrammet for forskning, og hovedoppgaven for generaldirektoratet er gjennomføringen av dette. Samtidig ser man fremover, og det arbeides nå med et såkalt Joint Programming. – Dette er et steg videre fra ERA-NET. Medlemslandene skal sammen bli enige om hva som er de store utfordringene innen forskning, og EU vil opprette en felles pott for å satse på disse, forklarer Eilertsen. Planen er å bli enige om utfordringene i løpet av 2010.
Norge har gjennom et samarbeid mellom Kunnskapsdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet og Forskningsrådet, fremmet et forslag med fokus på "Healthy and Productive Seas and Oceans". Målet med Joint Programming er å koordinere forskningen bedre slik at Europa står bedre rustet til å løse store felles utfordringer, og for å stå sterkere i konkurranse med store aktører som USA og Asia. Da er det viktig å stå sammen.
Høyt ambisjonsnivå
Etter snart fire år i Kommisjonen, peker Jan-Arne Eilertsen særlig på en ting som har gjort inntrykk på ham. – Ambisjonsnivået, og evnen til å gjennomføre visjonene for hvordan europeisk forskning skal utvikles, sier han. – Man tør å snakke høyt om disse ambisjonene, og det er bra. EU har gjennom en omfattende endring innen forskningen de siste 15 årene kommet dit at det nå snakkes om en femte frihet i det indre marked, nemlig fri flyt av forskning.
Les mer om forskningsrådet her.