Gjennom EØS- og Schengen-avtalen deltar Norge i en rekke av EUs programmer og byråer slik som forskningsprogrammet, det europeiske jernbanebyrået, EUS forsvarsbyrå EDA, grensekontrollbyrået Frontex og en rekke andre.
Norge betalte i 2009 1,67 milliarder kroner for EØS-deltakelse i EU-programmer og -byråer, opp 16 prosent fra året før. Økningen skyldes blant annet at Norge i sommer ble fullt medlem av satellittnavigasjonsprogrammet Galileo.
Pengene fordeler seg på over 30 forskjellige engasjementer (tabell 1), med EUs forskningsprogram på en klar førsteplass. 71 prosent av det totale norske bidraget til programmer og byråer går til forskningsprogrammet.
Kunnskapsdepartementet, som også finansierer deltakelsen i EUs utdanningsprogrammer (13 prosent), er den suverent største bidragsyteren, men hele 15 departementer har EØS-deltakelse i et eller flere EU-programmer eller -byråer på sine budsjetter (tabell 2).
Gjennom Schengen-avtalen deltar Norge i EUs grensekontrollbyrå Frontex (Justisdepartementet) og det er inngått bilaterale avtaler om deltakelse i EUs forsvarsbyrå (Forsvarsdepartementet) og byråene for narkotikabekjempelse (Helse- og omsorgsdepartementet) og yrkesopplæring (Kunnskapsdepartementet). I tillegg bidrar Kommunal- og regionaldepartementet med over 100 millioner kroner årlig til norske deltakelse i Interreg-programmet, som er en del av EUs strukturfond. Interreg-støtten sendes ikke via Kommisjonen, men går direkte til norske prosjektdeltakere.
Til sammen er dermed det årlige norske bidraget til EU-programmer og -byråer på nær to milliarder kroner.
Forskningsprogram i vekst
Størrelsen på programkontingentene følger forholdet mellom Norges og EUs brutto nasjonalprodukt (BNP). I 2009 er Norges BNP ca. 2,3 prosent av EUs. Det innebærer at for hver 100 euro som medlemslandene samlet har innbetalt til et EU-program som vi ønsker i være med i, må Norge derfor skyte inn 2,3 euro. Dette BNP-forholdstallet var for ti år siden bare på 1,8, til tross for at EU da bare bestod av 15 land. Stigningen de siste ti årene skyldes ikke minst de norske petrolumsinntektene. Men kontingenten har først og fremst steget som følge av økningen i EUs egne programbudsjetter, og et av disse vil øke betydelig i årene som kommer. Det gjelder forskningsprogrammet, som EUs stats- og regjeringssjefer i 2006 vedtok å doble fram mot 2013. Om få år vil Norge betale nesten to milliarder kroner i kontingent for dette programmet alene.
God retur
Det finnes ingen samlet oversikt over hva som tilbakeføres til norske institusjoner og bedrifter av EUs programmidler, men nasjonal undersøkelser på forsknings- og utdanningsområdet har viser at størstedelen av kontingenten hentes tilbake i form av prosjektdeltakelse. Både Europakommisjonen og norsk myndigheter understreker imidlertid at minst like viktig er kunnskapsutvekslingen som skjer gjennom deltakelsen i EU-programmene.
EØS-midlene
Finansieringen av EU-programmene og -byråene må ikke forveksles med EØS-finansieringsordningene. De sistnevnte utgjør et ”EØS-strukturfond” hvor formålet primært er å redusere økonomiske og sosiale forskjeller i EØS-området, heve miljøkvaliteten og styrke det sivile samfunn. I 2009 stilte Norge over 2,5 milliarder kroner til disposisjon gjennom disse midlene til de 12 nye EU-medlemslandene primært i Sentral-Europa og til Portugal, Spania, Hellas. Også her vil utgiftene trolig stige i årene som kommer.
To typer budsjetter
EU opererer med to typer budsjetter, nemlig for utbetalinger og tilsagn. Utbetalingsbudsjettet angir hva som forventes utbetalt til dekning av utgifter som påløper fra nye og eldre inngåtte kontrakter. Dette budsjettet vil derfor også inneholde gjenstående utbetalinger til avsluttede programmer. I EØS-avtalen er det avtalt at EFTA/EØS-landenes program- og byråkontingenter skal følge dette budsjettet. Det betyr for eksempel at den norske 2009-kontingenten på 1.2 milliarder kroner til EUs forskningsprogram går til å dekke utgifter både under det nåværende 7. rammeprogram og til avslutning av prosjekter som ble startet under det forrige rammeprogram. I tillegg korrigeres kontingenten med resultatet av fjorårets regnskap, hvilket kan bety både fratrekk og påplusninger. Tilsagnsbudsjettet angir hvor store beløp det kan tegnes kontrakter for i inneværende år. Dette budsjettet omfatter bare eksisterende programmer og byråer. Det et er tilsagnsbeløpene som ligger til grunn for størrelsen på prosjektutlysningene til EU-programmene.