Europakommisjonen fremmet forslaget til pasientrettighetsdirektiv i 2008. Formålet med direktivet er mangesidig, men hovedfokuset er å gjøre det enklere å velge helsetjenester i alle medlemsland. Grunnsetningen i direktivet sier at det skal hjelpe pasienten til å bruke den retten vi har til å:
”Benytte seg av enhver helsetjeneste i en annen medlemsstat som vi ville fått i eget land – og få refundert inntil samme beløp som vi ville fått om tjenesten var utført hjemme”.
Bakgrunn
Her er noen av hovedgrunnene for lovforslaget:
- Fri bevegelighet av helsetjenester, innenfor rammene av nasjonale helsetilbud.
- Pasienten må få velge det beste tilbudet blant medlemslandene, uavhengig av sted.
- Bidra til harmonisering, gjennom at helsesystemene i de minst utviklede landene løftes mot de beste.
- Bedre internasjonalt samarbeid. Dette vil kunne gi høyere kvalitet på alle lands nasjonale helsetilbud.
De fleste medlemsland støttet i utgangspunktet lovforslaget, men en rekke stridstemaer gjorde det umulig å enes under Rådsmøtet for helse 1. desember. De største punktene dreier som hvem som skal betale for pensjonister som har bosatt seg i utlandet og private aktørers rolle når det gjelder refusjon. Disse to spørsmålene sto igjen på Rådsmøtet og førte til at mindretallet ble for stort og blokkerte en endelig avtale.
Status quo
Da det ikke ble enighet ved Rådsmøtet kan det ta tid før en løsning kommer på plass, særlig siden Spania har formannskap neste halvår, og de ikke så langt har støttet forslaget. Det mange imidlertid ikke vet er at reglene som inngår i direktivforslaget i stor grad allerede gjelder i dag.
EF-domstolen har kommet med domsavsigelser som fastslår retten til å få behandling i et annet land – om dette tilbudet dekkes i eget land. Dette gjelder ikke sykehusopphold, hvor det er mulig å kreve forhåndsgodkjenning. Dette vil ikke bli vesentlig endret med direktivet, men det er nødvendig å definere hva et sykehusopphold innebærer.
Hva sier direktivforslaget?
Direktivforslaget fastslår i stor grad de rettigheter som allerede ligger til grunn i dag. Hovedpunktet er at alle står fritt til å velge behandlingssted, om denne behandlingen er dekket av helsesystemet hjemme. Da vil man få dekket inntil det beløpet behandlingen koster hjemme av eget helsesystem, men ikke mer enn det den koster på behandlingsstedet. Ved sykehusopphold har betalende instans rett til å kreve forhåndsgodkjenning. Alle typer helsetjenester inngår, men pleie - og omsorg for barn og eldre er unntatt.
Direktivet legger også opp til at man skal få skadeerstatning, men sier ikke noe om minimumsregler. Videre må landene ha en informasjonstjeneste om sitt eget og andre lands helsesystem og kontaktpunkter. Det ligger også inne forslag om samarbeidsordninger og faglige nettverk.
Les helse-og mattrygghetsråd Heidi Langaas sin halvårsrapport her.