Etter å ha deltatt i flere EU-prosjekter under ulike EU-programmer som Norge er med i, ønsker bydelen nå å lede sitt andre prosjekt med samarbeidspartnere fra andre europeiske land. Fokus er jenter som utøver fysisk vold. De siste tre årene har bydel Sagene i Oslo jobbet med et prosjekt der de har utviklet en metode for å jobbe med jenter som utøver fysisk vold i den norske hovedstaden. Nå vil de dele sine erfaringer med andre.
- Vi synes selv vi har noe å bidra med og vil dele de erfaringene med andre. Dette er et veldig alvorlig problem, men er likevel snakk om få personer som utover slik vold. Derfor er det også nyttig for oss å hente kunnskap om problemstillingen i andre land, sier Hølmebakk som har fått partnere fra blant annet en bydel i London, München og en polsk organisasjon som jobber med unge kvinner i fengsel. Nå venter de på svar på søknaden fra EU.
Viktig med forankring i ledelsen
Hølmebakk er assisterende barne- og ungdomssjef i bydel Sagene og har ansvar for kompetanseheving og organisasjonsutvikling.
- Vi ser på deltakelse i EU-prosjekter som kompetanseheving og utvikler vår organisasjon både faglig og arbeidsmiljømessig ved slikt internasjonalt samarbeid, sier Hølmebakk.
Det hele begynte i 2005 da bydelen ble kontaktet av en organisasjon i Vilnius i Litauen som jobbet med et EU-prosjekt som hadde som mål å sette psykisk helse hos barn og unge på dagsorden.
- Litauen har mange barn på institusjon og ville gjerne ha med en partner fra Norge for å lære hvordan man jobber forebyggende, forteller Hølmebakk. Prosjektet var finansiert av EUs folkehelseprogram som Norge er med i. Folkehelseprogrammet er ment å supplere, støtte og tilføre verdi til den politikken medlemslandene fører, og bidra til økt solidaritet og velstand ved å beskytte og fremme menneskers helse og sikkerhet.
Foto: Arkivfoto - bydel SageneHun innrømmer at de i begynnelsen ikke visste helt hvordan man gjennomfører deltakelse i et slikt internasjonalt samarbeidsprosjekt, men oppfordrer likevel andre til å tørre å hive seg ut i det.
- Men det er viktig å ha deltakelsen forankret i ledelsen og innarbeide satsingen i styringsdokumenter, råder den assisterende barne- og ungdomssjefen.
Erfaringsutveksling med fagpersoner i Europa
Prosjektet om psykisk helse blant barn og unge ga bydelen gode kontakter og faglig nettverk både i Litauen og andre europeiske land. I ettertid har de også deltatt i et prosjektsamarbeid med Vilnius finansiert av EØS-midlene.
- I tillegg til godt nettverk, lærte vi etter første gang mye om å drive EU-prosjekter og ønsket derfor i neste omgang å lede vårt eget prosjekt, forteller Hølmebakk.
Denne gangen var det bydelens opplæringsprosjekt for barnehageansatte som ble eksportert: I et samarbeidsprosjekt med barnehageansvarlige i blant annet Milano, Athen, Dortmund, Reykjavik og førskoleutdanningen ved Høgskolen i Oslo, utviklet de en modell for faglig utvikling av barnehageansatte etter Sagene bydels modell.
- De ansatte sier selv at de får mye igjen for å delta i disse prosjektene blant annet ser de det som interessant å diskutere fag med fagpersoner fra ulike land i Europa. Ved å lære om hvordan situasjonen er i andre land, får vi også større perspektiver på vårt eget arbeid, sier Hølmebakk. Selv om deltakelse i EU-prosjekter gir midler, er det ikke pengeoverføringene som er bydelens største motivasjon, påpeker Hølmebakk.
-Vi tenker langsiktig og bredt på hva bydelen får ut av prosjektdeltakelsen.
EU-prosjekt brukes til tverrfaglig jobbing
Sunne barn i sunne familier, er tittelen på det prosjektet Sagene nå er midt inne i. Med 12 partnere i Kroatia, Danmark, England, Spania og Italia jobber bydelen med et tverrfaglig perspektiv på helsefremming i familier ved å også se på hvordan andre ressurspersoner i barnas nærmiljø kan bidra til at barn og unge velger helsefremmede atferd.
- Barnefattigdom er en utfordring vi har i bydel Sagene. Vi synes derfor det er givende å jobbe videre med dette i et internasjonalt prosjekt, sier Hølmebakk.
Gjennom årene hvor Hølmebakk og hennes kollegaer har jobbet med EU-prosjekter, har de hele tiden fått hjelp fra Osloregionens Europakontor i Brussel, der Oslo kommune er medlem. Kontoret har hjulpet med å finne frem til ulike EU-prosjekter som det kan være aktuelt for bydelen å søke på og satt dem i kontakt med sine nettverk.
- I dag profilerer vi oss på vår deltakelse i internasjonalt samarbeid og bruker det som rekrutteringsstrategi. Jeg anbefaler andre å gjøre det samme, avslutter Hølmebakk.