Konferansen ”Growth and competitveness through renewable energy resources” ble arrangert av organisasjonen for nordlige tynt befolkede områder (NSPA), som Nord-Norges Brusselkontor er en del av. Konferansen var en del av Open Days, hvor regionale samarbeidspartnere fra Europa møttes til debatt om fremtidens utfordringer.
Paneldeltakere fra nordiske tynt befolkede områder snakket om mulighetene til å bruke fornybare ressurser til lokal verdiskapning. Bidraget fra Norge ble levert av Lothar Malthus, direktør i Meløy Næringsutvikling. Han presenterte historien om selskapet REC, et bedriftseventyr få norske småkommuner kan skilte med.
Startet i Glomfjord
Industriområdet Glomfjord i Meløy i Nordland drev produksjon av ammoniakk, men fabrikken ble nedlagt på begynnelsen av 1990-tallet. Dermed måtte lokale ildsjeler tenke nytt, og kom med ideen om å produsere solcellepanel i industriområdet. Det kan virke unaturlig å produsere solenergi i en kommune med lite tilgang på sol, men dette stoppet ikke grunnleggeren Alf Bjørseth.
REC anlegget i Glomfjord. Foto: RECSelskapet REC ble grunnlagt i 1996, og vokste raskt. I dag er det verdensledende på produksjon av wafere, solcellepanel, og silikon,
råmaterialet for produksjon av solcellepanel. Selskapet har fabrikker i Norge, Sverige og USA, og lager nå en ”superfabrikk” i Singapore, en 13-milliarder kroners investering. REC har i dag ca. 3000 ansatte og prosjektet i Singapore har skapt en del avlegger-virksomheter, blant annet innen kvartsproduksjon og resirkulering av silikon og metall fra solcelleproduksjonen.
Vekst i små kommuner
Lothar Malthus oppfordret med bakgrunn i denne historien alle til alltid å sette seg et drømmemål, og aldri gi opp. Målet må alltid være å bli nummer én og ikke slå seg til ro med å være nummer to. Med denne filosofien fortsetter Glomfjord næringsutvikling sin vekst. I tillegg til REC, huser industriparken i Meløy blant annet Statkraft, Yara og Marine Harvest. Dette viser at selv en liten kommune med 6.600 innbyggere har store vekstmuligheter.
Også andre foredragsholdere presenterte vekstmuligheter med fornybar energi. I Øst-Finland har man en stor produksjon av gress for bioenergi. Biolog Pertti Martikainen fra universitet i Kuopio og Riitta Keiski, viserektor ved universitetet i Oulu presenterte muligheter og utfordringer ved produksjon av bioenergi. Hovedkonklusjonene var at det finnes store muligheter, men at man må ta hensyn til CO2-utslippene. Man kan blant annet lage hydrogen av bioenergi, men forskningsstudier viser at det i tørre sommere er like mye CO2-utslipp fra denne typen energiproduksjon som ved kullproduksjon. Dette må produsentene ta hensyn til ved for eksempel å vanne åkrene.
Til sist fikk tilhørerne presentert termisk energiproduksjon på Island. Pall Brynjarsson, ordfører i Borganes, presenterte Islands visjon om å dekke 100 % av energibehovet med fornybare ressurser. Allerede i dag er 90 % av husene på Island oppvarmet med geotermisk energi, og Brynjarsson viste til statistikk som viser at potensialet for geotermisk energi langt fra er fullt utnyttet på verdensbasis.