- Jeg ville lære mer om EU-systemet og hvordan det fungerer i praksis. Bare i løpet av disse månedene har jeg fått enorm innsikt i den helsepolitiske utviklingen i EU samtidig som jeg har fått god oversikt over hvordan EU-systemet fungerer, sier Kari Steig som til vanlig jobber med rettslige spørsmål knyttet til pasienter og bioteknologi i Helsedirektoratet. De siste tre månedene har hun vært hospitant i Kommisjonens generaldirektorat for helse og forbrukerbeskyttelse, DG Sanco, hvor hun er del av en avdeling som jobber med pasientsikkerhet og utfordringen med hvordan sikre nok helsearbeidere i fremtiden.
- Lederne mine i DG Sanco er veldig flinke til å inkludere meg i ulike prosesser slik at jeg kan se bredden i det denne delen av Europakommisjonen jobber med, sier Steig.
Hospitantordning i 20 år
Formålet med hospitantordningen er først og fremst å gi ansatte i departementer og andre statlige virksomheter erfaringer med Kommisjonens arbeidsmetoder og politikkområder. Samtidig legger Kommisjonen vekt på at hospitantene skal ha relevant faglig bakgrunn og ekspertise som kan være nyttig for de generaldirektoratene de søker seg til. Ordningen er åpen for både EU- og EFTA-land, og i nesten 20 år har nordmenn hospitert i kommisjonen i en tre til fem måneders periode. Hospitantene får lønn fra sin arbeidsgiver i hjemlandet.
- Ordningen gir et stort kompetansemessig utbytte sett i forhold til den relativt korte tiden hospitantene er i Brussel. Det er også viktig å huske på at det i dag finnes få ordninger for kortere hospitantopphold på dette nivået, sier rådgiver Ellen Rønning-Arnesen i Direktoratet for forvaltning og IKT (DIFI) som har jobbet med kartlegging av hospitantordningen på oppdrag fra Utenriksdepartementet. Tidligere i år publiserte DIFI en rapport med funnene. Les hele rapporten her. Rapporten viser at et stort antall statlige virksomheter benytter seg av ordningen, og at de har gjort det gjennom flere år.
- Hovedkonklusjonen fra rapporten er at dette er en verdifull ordning som må opprettholdes. Den gir først og fremst stort kunnskapsmessig utbytte, sier Rønning-Arnesen.
Rapporten viser at det i rekrutteringen av hospitantene legges større vekt på sektor- og språkkompetanse samt personlig motivasjon enn forkunnskaper om EU og EØS. Ordningen er derfor viktig for opparbeidelse av EU/EØS-kompetanse hos byråkrater som ikke nødvendigvis hadde så stor slik kunnskap før Brussel-oppholdet.
Kari Steig har latt seg fascinere av både hierarki og byråkrati i Europakommisjonen. Her i inngangspartiet til bygningen hun jobber i. Foto: Miriam Stackpole Dahl, EU-delegasjonen
Til tross for at hospitantordningen ifølge rapporten alt i alt oppfattes som god, kommer det også frem enkelte forbedringspunkter. Det etterlyses blant annet bedre tid til rekruttering, klarere retningslinjer for utvelgelse og for økonomiske betingelser under hospitantperioden og bedre rutiner både for forberedelse til oppholdet og bruk av opparbeidet kompetanse når man er tilbake i Norge.
Hospitant Steig skulle gjerne sett at det var mer sentralisert veiledning og retningslinjer knyttet til hospitantoppholdet og lengre tid til søkeprosessen.
- Men når alt er ordnet og man er i Brussel, glemmer man fort utfordringene under prosessen, sier hun.
Mens Steig som jurist hjemme er vant til å jobbe med regelverksutforming, er hun her i Brussel i større grad med på utformingen av helsepolitikken. Hun har også funnet ut at det er begrenset hva EU kan gjøre rettslig på helseområdet.
- Men jeg har fått større forståelse for viktigheten av politisk samarbeid mellom landene for at man skal få til felles resultater på helseområdet, sier Steig. Hun har også fått god innsikt i EUs ”fascinerende” hierarki – noe ganske annet enn den forholdsvis flate strukturen hun er vant med fra Norge.
- Det er uvant at jeg som saksbehandler på en konkret sak deltar på møter, men at det er min sjef som skal snakke på vegne av meg. Det er en kulturforskjell i byråkratiet som det er interessant å observere.
Steig har også latt seg fascinere av alle interesseorganisasjonene som samarbeider aktivt med Kommisjonen, og hun opplever at Kommisjonen og organisasjonene har gjensidig nytte av hverandre – organisasjonene hjelper Kommisjonen med påvirkning av nasjonale myndigheter, mens organisasjonene får sine saker på agendaen.
- Man kan si mye stygt om EU-byråkratiet, men det inkluderer mange stemmer fra et bredt spekter.
Nettverket brukes hjemme
I tillegg til kunnskapen om EU-systemet, tror Steig det i fremtiden vil bli enklere å ta direkte kontakt med Kommisjonen i saker hun vil jobbe med i Helsedirektoratet gjennom nettverket hun opparbeider seg i Brussel.
- Hospitantene som har svart på undersøkelsen vår sier også at nettverket som skapes er viktig og at det faktisk brukes etter oppholdet, sier Rønning-Arnesen fra DIFI.
Steig selv er så langt fornøyd med opphold og ser det som sin utfordring å sørge for at kunnskapen hun har opparbeidet seg om EU-systemet blir brakt videre til hennes arbeidsgiver i Norge når hun kommer hjem igjen etter sommeren.