Også tjenestelover i de andre EU- og EØS-land trådte i kraft 28. desember. Dette vil gjøre det enklere å handle med tjenester over landegrensene. Om lag 80 prosent av all norsk handel skjer med EU- og EØS-landene.
– Tjenesteloven gjør det enklere for norske bedrifter å operere i utlandet, og for utenlandske bedrifter å etablere seg her, sier nærings- og handelsminister Trond Giske i en pressemelding.
Ifølge Giske betyr gjennomføringen av tjenestedirektivet mindre byråkrati, mer åpenhet og færre sperrer i form av tungrodd og ubegrunnet lang saksbehandling.
– For norske bedrifter vil det være en klar fordel om de ikke blir diskriminert gjennom å bli stilt overfor andre regler enn bedriftene i de landene vi handler mest med, nemlig EØS-landene, sier Giske.
Helsetjenester, de fleste sosiale tjenester, audiovisuelle tjenester, tjenester av bemanningsforetak, transport- og havnetjenester, private sikkerhetstjenester, og vikarbyråer er blant områdene som er unntatt fra tjenestedirektivet. Tjenester regulert av annen EØS-rett omfattes heller ikke av tjenestedirektivet. Finansielle tjenester, elektronisk kommunikasjon og transporttjenester er derfor ikke omfattet.