11. februar møttes EUs stats- og regjeringssjefer til uformelt toppmøte i Brussel, for første gang under den nye rådspresidenten Herman van Rompuys ledelse. Les hovedpunktene og hele EU-delegasjonens rapport fra toppmøtet under.
• Budskap fra toppmøtet om at Hellas selv tar på seg store forpliktelser for å rette opp situasjonen, og at EU vil gjøre det som er nødvendig for å sikre finansiell stabilitet i euroområdet. Likevel lite nytt i erklæringen fra Det europeiske råd (DER).
• Ikke enighet om hvilke tiltak som iverksettes i tilfelle Hellas får betalingsproblemer. Antagelig mener flere av de største medlemslandene at EU ikke er tjent med å legge frem en skisse til løsning før situasjonen faktisk oppstår, og det har ikke kommet dit enda.
• Viktig innledende diskusjon om EUs økonomiske strategi. Bred konsensus om tilnærmingen for Europa 2020. Det viktigste budskapet utad etter toppmøtet er at stats- og regjeringssjefene nå tar styringen med den videre prosessen. Man vil ha en mer aktiv rolle for Det europeiske råd. Antagelig også hyppigere toppmøter.
• Kommisjonen vil i oppfølgingen utarbeide formelt forslag som vil bli presentert i begynnelsen av mars for behandling på vårtoppmøtet 25-26. mars. Deretter vil Europaparlamentet bli konsultert,og endelig vedtak vil bli fattet på junitoppmøtet.
Værforhold forkortet møtet
Det uformelle møtet i Det europeiske råd 11. februar ble kortere enn ventet, men i hovedsak en vellykket første anledning til å erfare nytt toppmøteformat under Lisboa-traktaten og rådspresident van Rompuys ledelse.
På dagsorden sto i utgangspunktet EUs fremtidige økonomiske strategi Europa 2020, den videre håndteringen av den internasjonale klimadebatten og bistanden til Haiti. Budsjettsituasjonen i Hellas og usikkerheten dette har skapt rundt euroen fikk imidlertid som ventet i den aktuelle situasjon en sentral plass. Samtidig ble møtet forkortet en del på grunn av værforhold som gjorde at flere av delegasjonene ankom sterkt forsinket. Det ble derfor ikke tid til å drøfte klima og heller ingen egentlig debatt om Haiti.
Hellas
Fra gresk side ble det understreket at det ikke var behov for finansiell støtte til å løse landets finansproblemer. Hellas' statsminister George Papandreou skal ha gitt gjentatte forsikringer om den greske regjeringens evne og vilje til selv å konsolidere greske offentlige budsjetter, uten ekstern støtte.
Det europeiske råds uttalelse om Hellas inneholder etter EU-delegasjonens skjønn ikke noe nytt. Det europeiske råd sier at de støtter Hellas fullt ut, men det er her snakk om moralsk støtte til Hellas' reformprogram. De viser videre til stabilitetsprogrammet og Kommisjonens vurdering av dette som skal behandles på Rådet av økonomi- og finansministre i EU (Ecofin) neste uke. Forslagene har stått på dagsorden lenge og er direkte knyttet til underskuddsprosedyren. Det europeiske råd bidrar ikke til disse forslagene, utover at de vil trekke på IMFs ekspertise ved fastsetting av eventuelle nye anbefalinger overfor Hellas. Videre sier de at de vil gjøre det som er nødvendig for å sikre finansiell stabilitet i euroområdet. Situasjonen ble utførlig drøftet kvelden før toppmøtet, og det er ikke enighet om hvilke tiltak som iverksettes i tilfelle Hellas får betalingsproblemer. Antagelig mener flere av de største medlemslandene at EU ikke er tjent med å legge frem en skisse til løsning før situasjonen faktisk oppstår, og det har ikke kommet dit enda. Så sent som i forrige uke fikk Hellas fulltegning på utstedelse av ny gjeld.
Van Rompuy la under pressekonferansen (sammen med Barroso) stor vekt på at erklæringen reflekterer en konsensus etter at han selv hadde hatt mange bilaterale kontakter i forkant. Han poengterte at den greske regjeringen tar på seg store forpliktelser, og at EU vil gjøre det som er nødvendig for å sikre finansiell stabilitet i euroområdet. Barroso istemte at han i møtet så ”clear determination to act”. Fra pressens side ble det stilt spørsmål om hvorledes en da kunne forklare at markedets reaksjon uteble.
På den nasjonale spanske pressekonferansen sa statsminister José Luis Rodríguez Zapatero at Hellas har støtte og tillit, og at toppmøtet hadde gitt et beroligende signal for eurosonen. Han avviste en sammenligning mellom Hellas og Spania og pekte på at Spania har en gjeldsbyrde godt under gjennomsnittet i EU.
Europa 2020
Den lengste diskusjonen under toppmøtet kretset rundt EUs økonomiske strategi. Van Rompuy la vekt på at det hadde vært bred konsensus om tilnærmingen i hans eget og Barrosos’ innspill til toppmøtet. Van Rompuy og Barroso fremla komplementære innspill til toppmøtet (organisasjonsmessige rammer/arbeidsmetoder og substansspørsmål). Begge innspillene reflekterer den alvorlige økonomiske situasjonen man er inne i.
Hovedsignalet fra debatten er at den nye økonomiske strategien må konsentreres om færre, mer konkrete, realiserbare og kvantifiserbare målsettinger, med klare indikatorer for evaluering. Sysselsettingspolitiske målsettinger og målsettinger om en bærekraftig, grønn økonomi må være sentrale. Man vil ha årlige gjennomganger på Det europeiske råds-nivå der men ser i sammenheng utviklingen med henhold til den økonomiske strategien, stabilitets- og vekstpakten og utviklingen med henhold til klima.
Den aktuelle økonomiske krisen har avdekket mange svakheter i overvåkningen, særlig i forhold til makroøkonomiske og finansielle ubalanser i medlemslandene. Koordinert presentasjon av budsjettplaner og strukturpolitikk til Kommisjonen vil kunne bidra til at politikkvalg og prioriteringer som sikrer nødvendige investeringer og fremtidig vekst. Stabilitets- og Vekstpaktens (SVP) regler skal følges fullt ut men det tas sikte på å holde de legale virkemidlene separat fra den nye strategien slik at SVPs integritet respekteres. Kommisjonen oppfordres til å bruke ”benchmarking” mer aktivt, herunder foreta sammenligninger med ikke-medlemsland.
Det viktigste budskapet utad etter toppmøtet er at stats- og regjeringssjefene nå tar styringen med den videre prosessen. Man vil ha en mer aktiv rolle for Det europeiske råd. Van Rompuy fremholdt at det også vil gjenspeile seg i hyppigere toppmøter.
Kommisjonen vil i oppfølgingen utarbeide formelt forslag som vil bli presentert i begynnelsen av mars for behandling på vårtoppmøtet 25-26. mars. Deretter vil Europaparlamentet bli konsultert,og endelig vedtak vil bli fattet på junitoppmøtet.
Haiti
Som nevnt ble det ikke tid til noen drøftelse av Haiti. I sin opsummering nevnte likevel Barroso en appell fra høyrepresentant for utenriks- og sikkerhetspolitikk Cathrine Ashton om ”additional military assistance” til Haiti. Zapatero fikk spørsmål på sin pressekonferanse om dette innebar en militær EU-operasjon i Haiti. Han svarte imidlertid svært generelt og ikke direkte på spørsmålet.