EUs energi- og klimapakke – betydning for København
- Det har vært utrettet sanne politiske mirakler. Slik beskrev danske Peter Mogens Carl, tidligere generaldirektør i DG Miljø og for tiden utlånt til det franske formannskapet, utfallet av Europaparlamentets og Det europeiske råds behandling av energi- og klimapakken. Mirakelet lå blant annet i at medlemslandene her hadde vedtatt en pakke som var politisk smertefull og økonomisk kostbar i en tid hvor finanskrisen dominerer.
I tillegg var den endelige pakken ikke så utvannet som mange kanskje hadde fryktet. Peter Mogens Carl fremholdt at pakken slik den ser ut nå ikke er så ulik Kommisjonens opprinnelige forslag, og at den faktisk hadde blitt styrket på visse felter. Blant annet nevnte Carl at Europaparlamentet og Rådet har valgt å tildele 300 millioner CO2-kvoter for å finansiere testprosjektene innen CCS (Carbon Capture and Storage). For Carl var dette den viktigste delen av energi- og klimapakken.
Opp mot de internasjonale klimaforhandlingene i København betraktet Peter Mogens Carl enigheten i EU som et bevis på at ulike land kan enes om å kutte utslippene. Selv om de 27 medlemslandene i EU er like på flere felt, er det fortsatt stor forskjell i blant annet velstand og energiproduksjon. Det faktum at både rike og fattige land, samt med land som enten har bare kull- eller atomkraftverk, har klart å bli enige, demonstrerer tydelig, i følge Carl, at kompromisser kan oppnås.
USA, Obama og klima
Stuart Eizenstat, tidligere amerikanske ambassadør til EU og sjefsforhandler for USA på Kyoto-avtalen, fokuserte på hvordan den nye politiske situasjonen i USA ville påvirke de kommende klimaforhandlingene i København. Eizenstat understreket at han ikke snakket på vegne av den amerikanske administrasjonen, men kun som en beundrer (av den kommende administrasjonen).
At det vil skje en enorm holdningsendring overfor klimaspørsmålet med den påtroppende administrasjonen og Barack Obama som president mente Eizenstat var klart. Obama har gjort det tydelig under hele valgkampen at han vil koble USA på de internasjonale forhandlingene igjen. I tillegg er det viktig å merke seg at Obama ikke fronter denne saken alene. I Eizenstats øyne skjer det en holdningsendring hos både folk og selskaper i USA som gjør det mulig å vinne frem med den holdningen til klimaendringene som Obama har.
Realistiske forventninger
Men Eizenstat ønsket å bringe litt realisme inn i forventningene til Obama og USA. For selv om Obamas holdning til klimaspørsmålet er tydelig, er USA fortsatt rundt 8-10 år bak EU. Et eksempel på dette er målsetningen til Obama om at USA skal være tilbake på 1990-nivå med tanke på klimagassutslipp innen 2020. EU på sin side skal ha en reduksjon på 20 prosent av 1990-nivået. En betydelig forskjell i følge Eizenstat.
Det vil være nødvendig å få på plass nasjonal lovgivning i USA. Et sentralt spørsmål vil bli om finanskrisen tar bort fokus på lovgivningssiden fra klimaspørsmålet. Et relatert problem vil, i følge Eizenstat, være hva USA kan forplikte seg til i København dersom nasjonal lovgivning ikke er på plass. Disse spørsmålene gjør det helt nødvendig med nære konsultasjoner mellom USA og EU frem mot København. Eizenstat var optimistisk, men poengterte at med realistiske forventninger til USA, vil man ikke bli skuffet over resultatet.