I et EU med en aldrende befolkning, i en verden av økende internasjonal økonomisk konkurranse, har spørsmålet om arbeidsmarkedspolitikk fått en stadig større betydning. Siden siste halvdel av 1990-tallet har EUs institusjoner arbeidet målrettet for å øke andelen av europeere som er sysselsatt i lønnet arbeid.
Mens mange medlemsland lenge anså førtidspensjonering som en egnet metode for å få ned arbeidsledighetstallene, har erkjennelsen av at det i fremtiden vil være behov for flere, og ikke færre, hender i arbeidslivet etter hvert festet seg. Gjennom European Employment Strategy (EES) har det blitt et uttalt mål å få flere europeere inn i arbeidslivet. Som nasjonal ekspert i generaldirektoratet for arbeids- og sosialspørsmål har Kari-Anne Magler Wiggen siden september 2007 arbeidet for at dette målet skal nås.
- Arbeidsmarkedspolitikken er et av de viktigste virkemidlene vi som samfunn har. Ikke bare angår den grunnlaget for økonomisk vekst, men også spørsmål som levekår, fattigdomsbekjempelse og økonomisk fordeling, sier Magler Wiggen.
Kari-Anne Magler Wiggen legger til rette for at EUs medlemsstater kan lære av hverandre i arbeidsmarkespolitikken. (Foto: Magnus Bjerke)
Tilrettelegging
Den såkalte open method of coordination (OMC) er et nøkkelbegrep for EUs tilnærming til arbeidsmarkedspolitikk. Snarere enn å forsøke å etablere bindende regler på europeisk nivå, jobber EU-Kommisjonen for å legge til rette for at de ulike medlemslandene kan lære av hverandres erfaringer.
Et av virkemidlene som benyttes i dette arbeidet er jevnlige runder med innrapportering om hvert enkelt lands utvikling, fulgt av anbefalinger om hva som bør gjøres videre. Et annet er å legge til rette for at aktører fra ulike medlemsland kan treffes for å dele erfaringer. Det er i forhold til sistnevnte Kari-Anne Magler Wiggens arbeid kommer inn.
Gjennom det såkalte Mutual Learning Programme (MLP) arrangerer hun møter og seminarer rundt omkring i Europa. Videre administrerer hun prosjektmidler som aktører fra medlemsland kan søke om, for å arrangere studieturer og andre faglige aktiviteter på egen hånd. Formålet er å fremme utveksling av ideer og erfaringer, og å identifisere hva som virker og ikke virker i arbeidsmarkedspolitikken.
- Land kan møte lignende problemstillinger, eller kan tidligere ha jobbet seg ut av problemer andre land nå møter. Vi forsøker å legge til rette for diskusjon, for å finne de gode løsningene, sier Magler Wiggen.
Ikke én modell
Målet om å øke sysselsetningsraten, særlig for underrepresenterte grupper som kvinner og eldre, er felles for hele EU. Det samme er tanken om at fremtidens arbeidsmarked bør kombinere sikkerhet mot arbeidsløshet og inntektsbortfall med nødvendig fleksibilitet for arbeidsgivere, innenfor det såkalte flexicurity-rammeverket. Det er imidlertid ikke et mål at alle land skal ende opp med den samme politikken.
- Det er ikke slik at én nasjonal modell er den riktige, og at alle land må kopiere denne. Tanken er snarere den at landene skal dele av hverandres erfaringer, for å finne løsninger på de problemene hvert enkelt land står overfor, sier Magler Wiggen.
At medlemslandene har mye å vinne på å lære av hverandre, mener hun er hevet over en hver tvil.
- I en globalisert verden i stadig endring har vi ikke tid til å sitte på hver vår tue for å finne opp kruttet på nytt. Vi har ikke noe annet valg enn å lære av hverandre.