Hvordan kan europeisk arbeidsrett utvikles til å best mulig støtte opp om Lisboa-målsetningene? Det er ett av spørsmålene som stilles i forbindelse med Grønnboken.
Norske myndigheter ser grønnboken som et godt virkemiddel for å sikre en bred debatt om hvordan arbeidsretten bør utvikles og hvordan den kan støtte opp om Lisboa-målsetningene om å oppnå bærekraftig vekst med flere og bedre arbeidsplasser.
- Prosessen rundt denne grønnboken er en anledning til å sette flere allerede velkjente og veldokumenterte utfordringer og initiativ, samt noen nye, på agendaen både i Norge og i Europa i sin helhet. Det skriver Arbeids- og inkluderingsdepartementet (AID) i sitt høringsinnspill.
Minimumsregler må ikke svekke vern av arbeidstakere
Det norske innspillet understreker at arbeidsrettslig lovgivning hovedsakelig bør være et nasjonalt ansvar, og at grønnboken slik den leses fra norsk hold ikke innebærer noen store endringer i forhold til hvilket nivå arbeidsretten skal ligge på.
Norge mener det er avgjørende at eventuelle minimumsregler i EU ikke settes på et så lavt nivå at det svekker arbeidstakeres vern. Departementet uttrykker også bekymring med hensyn til såkalte ”nye arbeidsformer”. Det pågår for tiden en diskusjon om det har vært en økning av slike ”nye arbeidsformer” og hva det krever av nytt regelverk på arbeids- og sosialfeltet. Frilansing er ett eksempel på en slik arbeidsform. Norske myndigheter mistenker at mange av de ”nye” arbeidsformene i realiteten kun er arbeidsforhold – et forhold mellom en arbeidstaker og en arbeidsgiver. Som eksempel nevnes en frilanser som jobber fulltid for én klient for en ubegrenset tidsperiode.
Les hele høringsinnspillet her.