EGEN KOMPETANSE: Europakommisjonen håper å utnytte det enkelte medlemslands særkompetanse bedre. Foto: Kommisjonen
Målet er med de nye retningslinjene er ikke å begrense medlemsstatenes rolle, men å utnytte deres erfaringsgrunnlag og kompetanse i de områdene de kjenner best.
De etiske retningslinjene fra Kommisjonen oppsummeres gjennom ti prinsipper:
- Konsentrasjon til to sektorer i hvert mottakerland
- Omgruppering av tiltak etter mottakers / lokale prioriteringer.
- Primært ønskes en ledende donor (alternativt en donorleder-gruppe) per sektor for å lette kontakt og samarbeid med mottaker. Den skal ha et spesifikt mandat i henhold til sektor, behov for konsultasjoner mm.
- delegert partnerskap (innbefatter delegert mandat til ledende donor for dialog med mottaker, finansielle og administrative forhold mm).
- En EU-donor skal aktivt delta i hver prioritert sektor (en begrensning på maksimum 3 EU-donorer per sektor innen 2010). Eventuelle andre donorer kan delegere sitt engasjement (utvikles mekanismer for dette).
På bakgrunn av økningen i bistandsvolum (0,39% ODA/BNI i 2006 til en dobling i 2010), vil EU gjennomføre de samme prinsipper som nevnt ovenfor i regionale tiltak.
- Etablere et begrenset geografisk knippe prioriterte land for ikke å spre ulike ressurser for tynt. Samarbeidet baseres på en åpen dialog med mottaker (som inkluderer åpen informasjon om EU-donorers aktiviteter og planer, evalueringer, målbare parametere etc.).
- Adressere "neglisjerte bistandsland", for å motvirke ytterligere skjevfordeling og underfinansiering (i tråd med pågående OECD/DAC initiativ og i andre relevante fora). Det er foreslått at alle EU-donorer tildeler en viss andel av sin bistand til underfinansierte eller neglisjerte bistandsland.
- EU vil analysere egen innsats, vurdere egne fortrinn i samarbeidet (komparative fortrinn) i utvalgte sektorer og ekspandere i tråd med analysen.
- Samarbeide med andre internasjonale institusjoner og andre partnere i for eksempel felles/koordinerte program.
- Promotere ovennevnte samordning, arbeids- og ansvarsfordeling.
- Utvikling av reformarbeidet nevnt ovenfor kan bare skje i utstrakt samarbeid internt og i samråd med eksterne fora.
Kommisjonen tar et langt skritt i å forenkle samordnings-, arbeids-, og ansvarsfordelingen i gjennomføringen av de internasjonalt vedtatte målene for utviklingspolitikken. Første skritt er begrensningen i antall donorer som opererer i et land. I Tanzania er det per i dag over 600 prosjekter i helsesektoren, langt de fleste innen bekjempelse av HIV/AIDS. I Kenya kjøper 20 donorer medikamenter gjennom 13 ulike salgsrepresentanter.
Det neste skrittet er begrensningen til to (i noen tilfelle tre) sektorer med fortrinnsvis en ledende donor til å gjennomføre prosjekter og programmer sammen med mottaker.
Kommisjonens meddelelse kan leses i sin helhet her.