HVILKET EU I FREMTIDEN? Borgerne i 27 medlemsland har kommet med sitt svar. Foto: Europakommisjonen
Hva er likheten mellom en belgisk sosialantropolog, en britisk firebarnsmor, en slovensk bilmekaniker og en svensk sykepleier? Svar: Alle var de med på EUs borgerkonsultasjoner, et storstilt prosjekt der vanlige europeiske borgere får diskutere med hverandre hva de ønsker seg av EU-samarbeidet.
Det hele dreier seg om Europakommisjonens bestrebelser på å etablere bedre kontakt med mannen i gata. Denne ikke helt takknemlige oppgaven er lagt til den svenske kommissæren Margot Wallström. Blant hennes hjertebarn er prosjektet EU Citizens Consultations, som handler om å høre hva ”folk flest” vil at EU skal ta seg av.
Vanlige EU-borgere ble plukket ut tilfeldig i alle medlemslandene. I oktober i fjor møttes de i Brussel for å diskutere hva slags Europa de ønsket seg, med profesjonelle oversettere og rådgivere til stede, slik at alle kunne snakke sitt eget språk. Deretter reiste deltakerne tilbake til sine respektive hjemland for å fortsette samtalene med sine landsmenn, plukket tilfeldig på samme måte.
Over seks uker ble totalt 27 konsultasjoner avholdt, parallelt, slik at deltakerne kunne følge debattene i alle land via direkte videokonferanser. Alle yrkesgrupper, aldersgrupper, utdanningsnivåer, kjønn, religioner og politiske synspunkter var representert, og profesjonelle tilretteleggere var hanket inn for å hjelpe diskusjonene i gang.
Folket har talt
I mai i år møttes de utvalgte borgerne igjen i Brussel for å overrekke resultatene til kommissær Wallström og resten av Europakommisjonen. Hva ønsker så folk seg?
- Bedre tiltak for familier og en tydeligere sosial profil.
- Et sterkere samarbeid om miljøproblemer og energi.
- En helhetlig strategi for å håndtere innvandring.
Av tre hovedpunktene er det første, sosial- og familiepolitikk, kan hende det mest overraskende, og det punktet som har vakt mest oppsikt i Brussel, i den grad borgerkonsultasjonene har vært gjenstand for noen særlig oppmerksomhet.
For mens miljø- og energiproblematikk og innvandring er saker som har vært godt synlige i offentlig debatt og i mediebildet i brorparten av EU-landene det siste året, har ikke sosiale spørsmål i samme grad stått høyt på dagsorden.
Høna eller egget
De uavhengige organisatorene av selve konsultasjonene fremhever at prosessen var bygd opp slik at konsultasjonene i minst mulig grad skulle farges av den offisielle agendaen i Brussel: Hensikten med hele øvelsen var nettopp å spørre hva EUs innbyggere selv syntes var viktig å satse på. Derfor er det interessant å merke seg at både miljø/energi og innvandring er områder der EU det siste året har vedtatt å fordype det europeiske samarbeidet.
Enkelte embetsmenn og politikere i Brussel har naturlig nok vært raskt ute med å hevde at når to av borgernes ønsker også står høyt i kurs i EU-hovedstaden, er det et tegn på at EU lytter til velgernes preferanser. Slike utspill har like raskt blitt møtt med innvendinger fra kritikere som peker på at når EU er synlig i medlemslandenes medier, er det ofte i forbindelse med nettopp energi/miljø- og innvandringssaker – slik at borgerne ubevisst forbinder EU med disse sakene.
POLITIKKENS SENTRUM: Blir den jevne EU-borger lyttet til når politikken skal utformes? Foto: Erlend Engh Brekke/EU-delegasjonen
Andre igjen påpeker at resultatene av konsultasjonene er et tegn på at folket ikke er så skeptiske til europeisk samarbeid som en lett kan få inntrykk av. Men folk er opptatt av konkrete resultater fremfor de tekniske diskusjonene om institusjonelle reformer som har dominert i EU etter at grunnlovsprosjektet havarerte. Jacki Davis i den nokså uavhengige tankesmien European Policy Centre kommenterte nylig at Europakommisjonens stadige vektlegging av et ”Europe of Results” således er helt i tråd med innbyggernes ønsker.
Men blir de hørt?
Onsdag ettermiddag møtte tre av deltakerne fra konsultasjonsrunden EU-intelligentsiaen til debatt ved European Policy Centre i Brussel, og som de påpekte: Hele øvelsen får fort preg av å være et PR-stunt dersom ikke lederne av EU – altså europaparlamentarikerne, kommissærene og ikke minst lederne i medlemslandene – lytter til hva borgerne sier.
Kommissær Margot Wallström, som deltok på debatten, sa selv at prosjektet vil dømmes ut i fra EUs evne til å lytte til og ta inn over seg innbyggernes bekymringer og synspunkter, for så å levere varene. Dermed føyer hun seg elegant til den sittende Kommisjonens linje om å ”levere” fremfor å drive navlebeskuende symbolpolitikk.
Manuell Carvalho representerte portugisiske myndigheter, som tar over det roterende formannskapet i Rådet fra 1. juli. Han la vekt på at borgerkonsultasjonene allerede hadde fått følger for den politikken som ble fulgt i EU, fordi borgernes støtte gir større legitimitet til Kommisjonen i saker der medlemslandene kan være uvillige til å gi fra seg styringen.
Men som Carvalho påpekte, vil de politiske implikasjonene være betinget av institusjonelle implikasjoner: For dersom ikke medlemslandene er villige til å gi EU de fullmakter som trengs for å handle, er det lite Europakommisjonen kan gjøre for å svare på innbyggernes krav.
Mer informasjon finner du på prosjektets egne nettsider.