EØS-midlene har blant annet blitt brukt til gjenoppbygging av denne førskolen i Slovenia, som var utsatt for høy radonstråling. Foto: Lars-Erik Hauge, UD.
Hvem er parter i forhandlingene?
EU er den ene parten, EØS/EFTA-landene Island, Liechtenstein og Norge er de andre partene.
Hvem forhandler?
Norges forhandlingsdelegasjon blir ledet av den norske EU-ambassadøren, Oda Helen Sletnes. I delegasjonen er både Utenriksdepartementet, Fiskeridepartementet, Miljøverndepartementet, Finansdepartementet og Nærings- og handelsdepartementet representert.
Det er Europakommisjonen som har mandat til å forhandle på vegne av EU, nærmere bestemt DG RELEX, den delen av Kommisjonen som er ansvarlig for forbindelsene med land utenfor EU. EUs forhandlingsleder er Alan Seatter, direktør med ansvar for forholdet til blant andre EFTA-landene.
Hva forhandles det om?
Det forhandles parallelt om to hovedspørsmål:
- innretning, prioriterte sektorer og nivå på våre fremtidige bidrag til økonomisk og sosial utjevning i de minst velstående landene i EU.
- markedsadgang for norsk fisk og fiskeprodukter. Gjennom EFTAs frihandelsavtaler hadde Norge frihandel med fisk med de landene som ble medlemmer av EU i 2004 og 2007. Derfor fikk Norge nye tollkvoter for viktige produkter av makrell, sild og reker. Disse kvotene utløper 30. april 2009.
Hvorfor betaler Norge til sosial og økonomiske utjevning i EU, når vi ikke er et medlemsland?
Siden EØS-avtalen ble inngått i 1992 har Norge og de andre EFTA-landene bidratt gjennom ulike ordninger til sosial og økonomisk utjevning i de minst velstående landene i EU. Midlene var først kanalisert gjennom den såkalte ”Financial Mechanism 1994-98”, deretter gjennom ”Financial Instrument 1999-2003”. EØS-midlene som ble opprettet i 2004 er delt i en felles del for EØS-EFTA-landene, ”EEA Grants”, og en ren norsk ordning, ”Norway Grants”. Da Bulgaria og Romania ble en del av EU og EØS-samarbeidet i 2007 ble det også avsatt midler til to rent bilaterale ordninger mellom Norge og de to landene.
Det foreligger ingen rettslig forpliktelse til å videreføre dagens EØS-midler. Norge er likevel innstilt på fortsatte bidrag for en ny femårsperiode fra mai 2009.
Hvor mye penger dreier det seg om?
I dag bidrar Norge årlig med 284,4 millioner euro over en femårsperiode, fra 1. mai 2004 til 30. april 2009. Slik fordeler midlene seg totalt over femårsperioden:
EEA and Norway Grants 2004-2009: 1307 millioner euro.
- EEA Grants: 672 millioner euro
- Norway Grants: 567 millioner euro
- The Norwegian Cooperation Programmes with Bulgaria and Romania 2007-2009: 68 millioner euro.
Hvilke sektorer kan få støtte?
Midlene fordeles på flere sektorer, og størstedelen av pengene går til prosjekter innenfor miljø, kulturarv, helse og barn, Schengen og justissamarbeid, kompetanseheving og frivillig sektor.
Hvem kan nyte godt av disse pengene?
De tre minst velstående landene fra før utvidelsen i 2004, Spania, Portugal og Hellas. De ti nye landene fra 2004, og Romania og Bulgaria, som kom med i 2007.
Hittil er 681 prosjekter og fond godkjent av giverlandene. Det tilsvarer et samlet støttebeløp på 745 millioner euro. Om lag 20 prosent av vedtatte prosjekter har norsk samarbeidspartner.
Hvor kan jeg få mer informasjon om EØS-midlene?
For mer informasjon om EØS-midlene, se www.eeagrants.org.
For mer informasjon om Norges bilaterale ordning med Bulgaria og Romania, se www.norwaygrants.org