Når Norge deltar på EUs programsamarbeid og andre deler av det europeiske samarbeidet må vi også legge penger i potten.
Media referer ofte til EØS-midlene som ”EØS-kontingenten”. Dette er et misvisende begrep ettersom Norge bidrar til det europeiske samarbeidet på flere måter.
EØS-midlene
EUs medlemsland er gjennom innbetalingen til EUs budsjett med på å finansiere tiltak som skal bidra til utjevning i EU. Norge og EØS/EFTA-partnerne har siden 1992 bidratt til sosial og økonomisk utjevning i Europa under EØS-avtalen. Dagens ordning for EØS-midlene kom i stand i forbindelse med EU-utvidelsen med ti nye medlemsland i 2004. Norge og EØS-partnerne forpliktet seg da til å bidra med til sammen € 1,167 milliarder til de ti nye landene, samt Hellas, Spania og Portugal i perioden 2007 – 2009. Dette økte med € 140 millioner i forbindelse med at Romania og Bulgaria ble EU-medlemmer i 2007. Av de samlede € 1,307 milliarder denne femårsperioden betaler Norge € 1,270 milliarder, eller ca. 97 prosent, mens Island og Liechtenstein står for de øvrige 3 prosent.
Det vil si at Norges bidrag gjennom EØS-midlene er i gjennomsnitt litt over 2 milliarder kroner i året.
Mer informasjon om EØS-midlene finner du her.
Programkontingent
Norge deltar i 17 av EUs programmer i tillegg til 17 byråer. De største og mest kjente programmene er Rammeprogrammet for forskning (RP7), Interreg og utdanningsprogrammene under Livslang læring. Norge betaler for deltakelse i programmene på lik linje med andre land, og kontingenten beregnes på grunnlag av bruttonasjonalprodukt (BNP).
I statsbudsjettet for 2008 er den norske EØS-programkontingenten € 179 millioner. I tillegg kommer Interreg, hvor det norske bidraget var på 104 millioner i 2007. Alt i alt blir dermed den årlige norske programkontingenten i overkant av 1,5 milliarder kroner. (Eksl. Cedefop, EMCDDA og byråene under Forsvarsdepartementet og Justisdepartementet)
Mesteparten av programkontingenten hentes tilbake til Norge gjennom norske deltakere i de ulike programmene. 70 – 75 prosent av den samlede norske EØS-programkontingenten gjelder forskningsprogrammet, mens 10 – 15 prosent gjelder utdanningsprogrammene. En undersøkelse gjort av Forskningsrådet viste at Norge hentet tilbake over 90 prosent av kontingenten til forskningsprogrammet, et tall som har steget fra år til år.
En stor del av de norske programmidlene kommer tilbake til norske aktører. Samtidig gir deltakelse i EU-prosjekter tilgang til kunnskap og nettverk langt utover det som kan måles i penger.
Mer informasjon om programdeltakelsen finner du her.
Mer informasjon om byrådeltakelsen finner du her.
Schengen-avtalen
Norge har siden 2001 vært tilsluttet Schengen-avtalen, som blant annet innebærer at grensekontrollen er fjernet mellom de 25 landene som omfattes av samarbeidet. For å være med på dette betaler Norge en årlig Schengen-kontingent som i 2005 var på 3,3 millioner kroner. Gjennom Schengen-avtalen er Norge også med i EUs grensebyrå, Frontex, hvor vi betalte 7,3 millioner kroner i 2007. Schengen Information System (SIS I og SIS II) og Visa Information System (VIS) kostet Norge rundt 2 millioner kroner i 2006. Den største Schengen-relaterte kostnaden er deltakelsen i EUs yttergrensefond hvor Norges bidrag vil være i størrelsesorden 350- 400 millioner kroner for syvårsperioden 2007-2013. I tillegg betaler Norge mindre summer for deltakelse i flere andre samarbeidsorganer gjennom Schengen.
Hva betaler EU-landene?
EU-landene betaler hver en andel av EUs fellesbudsjett som de kommer fram til etter en fordelingsnøkkel hovedsakelig basert på bruttonasjonalinntekten (BNI). Det er satt en øvre grense på et lands bidrag til 1,24 prosent av BNI. I praksis har overføringene fra EU-landene til EU-budsjettet ligget rundt 1 prosent av BNI. I tillegg må man ta i betraktning at fellesbudsjettet fordeles til bruk i de ulike medlemslandene, slik at alle landene også får penger tilbake fra budsjettet. Litt forenklet kan man si at de rikeste landene i EU betaler mer inn enn de får tilbake, mens de fattigere får mer tilbake enn de betaler inn.
Landbruksstøtten er fortsatt en dominerende del av EUs budsjett, men budsjettet dreies stadig mer i retning tiltak for å styrke konkurranseevne på bekostning av for eksempel på landbrukspolitikken. Ettersom Norge ikke omfattes av EUs felles landbrukspolitikk, men i stor grad er med på EUs programmer for å fremme konkurranseevne, øker dermed Norges kontingent i takt med at EU bruker mer ressurser på dette.
De største nettobidragsyterne (de som fikk mindre tilbake enn hva de betalte inn) i 2006 var Nederland, Sverige og Tyskland. Ifølge EU-regnskapet for 2006 var de tre landenes nettobidrag henholdsvis 0,47, 0,28 og 0,27 prosent av landets BNI. I tillegg innkrever landene blant annet toll og jordbruksavgift som ikke er medregnet, slik at den totale nettooverføringen til EU er noe høyere.
Ifølge Finansdepartementet i Sverige overførte landet i 2006 SEK 25,9 milliarder og fikk cirka 13,8 milliarder av dette tilbake. Omgjort til norske kroner var altså det svenske nettobidraget på ca. 10,2 milliarder kroner i 2006. Sveriges BNI er noe høyere enn Norges.
I forbindelse med EUs langtidsbudsjett for 2007 – 2013 (Financial Perspectives), ble det vedtatt endringer i finansieringsstrukturen slik at de største nettobidragsyterne skal betale mindre fra 2007. Dette vil for Sverige innebære en årlig reduksjon i innbetalingene på 3-4 milliarder svenske kroner.