Stortinget har begynt å offentliggjøre referatene fra møtene i EØS-utvalget. Foto: Stortinget.
Tjenestedirektivet stod sentralt på sist møte i Stortingets EØS-utvalg. Nærings- og handelsminister Dag Terje Andersen holdt en redegjørelse om direktivet og benyttet anledningen til å ta opp noen av de spørsmålene som har kommet inn i høringen som hadde svarfrist 22. februar:
- Flere arbeidstakerorganisasjoner stiller spørsmål ved om direktivet fører til økt sosial dumping. Lønns- og arbeidsvilkår berøres ikke av tjenestedirektivet. Det framgår av direktivteksten. Det ble også presisert av kommissær for det indre markedet, McCreevy, under voteringen i Europaparlamentet. Regjeringen er opptatt av å bekjempe sosial dumping og har lagt fram en handlingsplan for å motvirke sosial dumping. 4. mai i år la vi fram ytterligere forslag til konkrete tiltak for å følge opp handlingsplanen. Disse tiltakene anses ikke å være i strid med tjenestedirektivet.
Både arbeidstakerorganisasjoner, interesseorganisasjoner og politiske partier er bekymret for om tjenestedirektivet kan ha en uheldig innvirkning på organiseringen av offentlige tjenester og føre til økt liberalisering av de tjenestene. Direktivet kommer til anvendelse på offentlige tjenester som er konkurranseutsatte, det vil si tjenester av allmenn økonomisk interesse. Et eksempel kan være renovasjonstjenester, dersom en medlemsstat har valgt å konkurranseutsette disse tjenestene. Det er bare reglene om etableringsretten som gjelder for disse tjenestene, og ikke reglene om midlertidig tjenesteyting. Det betyr at tjenesteyteren, dersom han ønsker det, skal kunne søke elektronisk via kontaktpunktet om nødvendige tillatelser for å yte tjenesten. Vilkårene for å få de nødvendige tillatelsene skal være objektive og ikke-diskriminerende. Det siste er opplagt i Norge, men ikke nødvendigvis i alle europeiske land. Når tjenesteyteren er etablert i et land, må han følge reglene i det landet. Slik er det også i dag.
Tjenestedirektivet omfatter ikke offentlige tjenester som ikke er konkurranseutsatte. Medlemsstatene står fritt til å bestemme hvilke offentlige tjenester de vil konkurranseutsette, og hvordan de skal organiseres eller finansieres. Tjenestedirektivet berører ikke statens eller kommunenes adgang til å bestemme om tjenester skal re-kommunaliseres.
Flere høringsinstanser har reist spørsmål om hva slags tilsyn med tjenesteytere som kan videreføres med tjenestedirektivet. På samme måten som i dag vil norske myndigheter føre tilsyn med bestemmelser som kan anvendes overfor utenlandske tjenesteytere. Dersom tjenesteytere fra andre land etablerer seg i Norge, fører norske myndigheter tilsyn med dem på samme måte som med norske tjenesteytere. Tjenestedirektivet gir også medlemslandenes myndigheter plikt til å samarbeide, noe de i dag ikke har. For eksempel dersom en tysk snekker tilbyr tjenester midlertidig i Norge, kan norske myndigheter få informasjon fra tyske myndigheter om hvorvidt snekkeren har oppfylt tyske regler om etablering. Motsatt er det norske myndigheter som skal føre tilsyn med at norske tjenesteytere overholder norske regler om etablering, regnskap og lignende o.l., dersom norske tjenesteytere tilbyr tjenester i utlandet.
Les hele referatet her.