Hvorfor mangler Europa forskningsinstitusjoner som kan konkurrere med verdensledende teknologimiljøer som det amerikanske Massachusetts Institute of Technology (MIT)? Hvorfor har de 27 EU-landene, med sin høyt utdannet befolkning og en økonomi som sammenlagt er verdens største, i så liten grad lyktes i å kopiere amerikanske institusjoners evne til å kombinere førsteklasses forskning og undervisning med næringslivsrettet teknologisk innovasjon?
Det var med spørsmål som disse i bakhodet Kommisjonspresident José Manuel Barroso i februar 2005 første gang fremmet tanken om Det europeiske instituttet for innovasjon og teknologi (EIT), som et ledd av midtveisrevisjonen av Lisboastrategien for vekst og sysselsetting. I en virkelighet der konkurransekraft blir stadig mer avhengig av evnen til omsette forskning til innovasjon, var én av konklusjonene fra denne midtveisrevisjonen at det trengtes økt satsning på arbeidet med å bringe forskning, utdanning og næringsliv sammen i et helhetlig innovasjonssystem.
Etter en lang politisk prosess ble EU-forordningen om EIT vedtatt 11. april i år. I årene fremover vil det nettverksbaserte instituttet gradvis bygges opp, og skal innen år 2015 omfatte over 4000 forskere og 6000 masterstudenter. Tore Grønningsæter, forskningsråd ved den norske EU-delegasjonen, mener opprettelsen av instituttet er et steg i riktig retning for europeisk teknologisk forskning.
- Europa vil aldri kunne konkurrere på lave lønninger, og er derfor helt avhengig av å holde et høyt kunnskaps- og teknologinivå. EIT vil bidra til samordning av ressurser, slik at innovasjonspotensialet bedre kan utnyttes, sier Grønningsæter.
- Hva er egentlig EIT?
- EIT skal organiseres som nettverk for teknologisk innovasjon, og gjennom dette knytte sammen fagmiljøer innenfor forskning, utdanning og næringsliv. Litt spesielt i forhold til andre forsknings- og undervisningsinstitusjoner er fraværet av en sentral campus. Selv om det vil opprettes et administrativt hovedsete, vil forsknings- og undervisningsaktiviteten ta form av samarbeid mellom allerede eksisterende miljøer, gjennom såkalte Knowledge and Innovation Communities (KIC). Disse er tenkt som omfattende og langsiktige partnerskap med en levetid på 7 til 15 år, og vil omfatte både forskere, studenter og næringslivsaktører. Hvert KIC skal fokusere på et avgrenset temaområde, og skal velges ut av EITs Governing Board, et uavhengig styre på 18 personer som skal utnevnes før sommeren. Hvilke temaer som skal prioriteres gjenstår å avgjøre; IKT, energi og klima har imidlertid vært antydet som kandidater for de første KICs. Stortinget vil trolig samtykke til norske deltakelse i EIT med det første, dermed vil også norske aktører kunne delta i konkurransen om de første partnerskapene.
- Hva betyr EIT for europeisk forskning?
- Ettersom det først er rundt år 2010 dette instituttet vil begynne å operere i full skala, er det litt tidlig å si noe om hvilke praktiske effekter det vil ha. Prosessen rundt EIT har imidlertid allerede gitt debatten rundt europeisk forskning en dytt, og har bidratt til at teknologi og innovasjon har vært diskutert på et høyt politisk nivå på en helt annen måte en tidligere. Sånn sett har opprettelsen av instituttet i seg selv en viktig symbolsk betydning.
- Hva er de viktigste fremtidsutfordringene i europeisk forskningspolitikk?
- Fragmenteringen av forskningen og forskningspolitikken er og blir et stort problem for Europa. Totalt har vi vel nærmere 40 nasjonale forskningsministere, som alle har sine egne budsjetter og strategier. Dette gjør at kapasiteten utnyttes dårlig på mange felter, og at det er vanskelig å gjennomføre store prosjekter som krever samordning av finansielle og menneskelige ressurser på tvers av landegrensene. EUs forskningspolitikk har lenge vært rettet inn mot å motvirke denne fragmenteringen. Denne våren vil en rekke nye initiativer bli presentert, i kjølvannet av fjorårets grønnbok om Det europeiske forskningsområdet (ERA). Disse initiativene omfatter blant annet forskermobiltet, forskningsinfrastruktur, intellektuelle rettigheter og felles programmering. Den videre struktureringen og organiseringen av ERA blir tema for EUs uformelle forskningsministermøter i tiden fremover. Her vil også den norske forskningsministeren få anledning til å delta.