Hydrogendrevne kjøretøyer har lenge vært en drøm – både blant miljøvernere, teknologer og energipolitikere. Som en energibærer som kan fremstilles fra en rekke ulike kilder og som ved forbrenning ikke gir andre utslipp enn rent vann, synes hydrogen å være en løsning på mange grunnleggende utfordringer både på miljø- og energisikkerhetsfeltet.
Teknologien som ligger til grunn for hydrogendrevne kjøretøyer er til dels svært gammel, og har i løpet av de siste få årene blitt kraftig forbedret. Hydrogen kan fremstilles fra hydrokarboner eller gjennom elektrolyse av vann, lagres under høyt trykk, og til sist omgjøres til mekanisk energi i en brenselscelle eller i en eksplosjonsmotor. Spørsmålet er om disse teknologiske løsningene er gode nok til å tas i bruk i større skala. Under seminaret 25. juni var svaret jevnt over ja.
Selv om enkelte av deltagerne, slik som Kommisjonens Raffaele Liberali, stilte seg skeptiske til om eksisterende brenselscelleteknologi er god nok, mente representanter for industrien og akademia at hovedutfordringene nå ligger i å få ned kostnader og i å etablere grunnleggende infrastruktur. I forhold til sistnevnte tjente Norge og den italienske regionen Bolzano som eksempler.
Teknologisk sett er hydrogenfremtiden allerede her, mener Erling Fossen fra Oslo Teknopol. (Foto: Magnus Bjerke)
Norsk hydrogenvei
Norge tok et første steg på veien mot en hydrogenbasert transportinfrastruktur i 2003, ved etableringen av det offentlig-private samarbeidsprosjektet HyNor. Målsetningen med dette prosjektet er at det innen 2009 skal være mulig å kjøre en hydrogendrevet bil fra Stavanger til Oslo, noe som krever at det etableres fyllstasjoner for hydrogen langs hele strekningen.
- Bilindustrien har klart og tydelig signalisert at teknologien nødvendig for hydrogendrevne biler allerede er tilgjengelig, men at infrastrukturen mangler, sa Ulf Hafseld fra StatoilHydro, en av deltagerne i HyNor-prosjektet.
- Hydrogenveien er vårt svar på dette, og et forsøk på å bringe hydrogenteknologien videre, fra prototypene og over på det kommersielle stadiet.
München til Modena
Walter Huber kunne fortelle om lignende prosjekter i den italienske alperegionen Bolzano, som har en hydrogenstrategi bestående av to hovedelementer. For det første satses det på lokal produksjon av hydrogen fra fornybare kilder som biomasse. Dette hydrogenet skal brukes blant annet av lokal kollektivtransport, som innen 2013 skal kjøre utelukkende på hydrogen. For det andre deltar regionen i et europeisk hydrogenveiprosjekt, som skal binde München sammen med Modena.
- Mangel på hydrogenfyllstasjoner har gjort det lite attraktivt å bruke hydrogenkjøretøyer, noe som igjen har gitt et manglende grunnlag for å etablere fyllstasjoner. Det er denne onde sirkelen vi må bryte, sa Huber.
Hydrogendrevne kjøretøyer har lenge vært en drøm både blant miljøvernere og energipolitikere. Her er en australsk hydrogenbuss.
Bygge infrastruktur
På bakgrunn av erfaringene med disse lokale og regionale hydrogenprosjektene, samt innspill fra teknologer som Thierry Brousse fra Den polytekniske høyskolen i Nantes og Bruno Pollet fra Universitetet i Birmingham, var seminarets hovedkonklusjon at innsatsen nå bør rettes inn mot å bryte den onde sirkelen forårsaket av manglende infrastruktur.
- Teknologisk sett er hydrogenfremtiden allerede her, konkluderte ordstyrer Erling Fossen.
- Den politiske utfordringen ligger i å bygge ut infrastruktur, og derigjennom legge til rette for at hydrogenteknologien kan ta spranget fra demonstrasjonsprosjekter til kommersiell bruk.
Ulf Hafselds presentasjon Thierry Brousses presentasjon Walter Hubers presentasjon Bruno Pollets presentasjon