Europaparlamentet behandler i disse dager et forslag fra Kommisjonen om å inkludere luftfarten. Første avstemming fant sted i parlamentets miljøkomité tirsdag, og komiteen gikk blant annet inn for å innlemme luftfart både intra-EU og mellom EU og tredjeland fra 2010.
Det ble også stemt i favør av strengere utslippsgrenser for CO2 enn det Kommisjonen hadde foreslått. Komiteen mener CO2 -kvotene skal settes til 75 prosent av det årlige gjennomsnittsutslippet fra perioden 2004 - 2006, mot Kommisjonens foreslåtte 100 prosent.
Komiteen foreslo videre at halvparten av kvotene skal auksjoneres, mens Kommisjonen ikke hadde introdusert noe spesifikt tall for dette. Et annet interessant utfall er flertallet mener det ikke skal gis unntak for regjeringsfly i kvotehandelsdirektivet, da disse etter komiteens syn bør gå foran med et godt eksempel.
Direktivet, som trolig er EØS-relevant, ventes vedtatt endelig av Rådet og Europaparlamentet i 2008. Lederen av miljøkomiteens arbeid, Peter Liese, ønsker å inkludere alle flyvinger fra 2010. Dette forslaget begrunner han med at man med dette vil unngå konkurransevridning og på samme tid gi en større miljøgevinst. For å illustrere sitt poeng peker han på den manglende logikken i at en flyving mellom for eksempel Storbritannia og Marokko ikke skal kunne dekkes av kvotehandelssystemet, mens en flyving mellom Storbritannia og Kanariøyene derimot ville vært dekket av kvotesystemet.
En luftfartssektor i kraftig vekst kombinert med et sterkt fokus på menneskeskapte klimaendringer har ledet til spørsmålet om hvorvidt klimagassutslipp fra luftfart bør reguleres. Luftfart dekkes ikke av Kyoto-protokollen, men partene forpliktet seg i 1997 til å arbeide for utslippsreduksjon gjennom FNs spesialbyrå for sivil luftfart, CIAO. Byrået, som i sin tid ble opprettet for å sikre en høy grad av internasjonalt samarbeid på luftfartsområdet, har i EUs øyne ikke tatt klimatrusselen på alvor. Det er blant annet på bakgrunn av dette at EUs miljøvernministere i 2005 ba Kommisjonen om å foreslå inkludering av luftfart i EUs kvotehandelssystem som et tiltak i kampen mot klimaendringer. Dette ses også i sammenheng med faren for at dersom ingen regulering innføres, kan fremskritt fra andre klimatiltak bli redusert som følge av økt aktivitet i luftfartssektoren. Kommisjonen fulgte opp miljøvernministrenes oppfordring ved blant annet å foreslå innføring av utslippstak fra 2011 for flyvinger mellom medlemsland, og fra 2012 for flyvinger fra land utenfor EU.
USA har protestert kraftig på EUs initiativ, og det er strid om hvorvidt EU har juridisk rett til å innlemme regulering av interkontinentale flyvinger uten samtykke fra alle involverte parter.
Ved å vedta en ambisiøs klimastrategi på Toppmøtet i mars i år, har EU imidlertid inntatt en lederrolle i klimadebatten. I tiden fremover må EU bli enige om hvor sterkt signal man ønsker å sende til resten av verden, og FN-toppmøtet på Bali i desember vil i så henseende bli en første anledning til å bringe denne debatten videre. Fra de siste ukers debatter i henholdsvis Europaparlamentets klimakomité og miljøkomité å dømme, vil det fra denne kanten komme sterke signaler om alvoret i dagens klimasituasjon og behovet for å handle raskt. Konklusjonene til FNs miljøprogram- og Verdens Meteorologiorganisasjons internasjonale klimaendringspanel, IPCC, om klimaendringer er en viktig referansekilde i denne sammenhengen. Også Stern-rapporten, utarbeidet av tidligere sjefsøkonom i Verdensbanken, Sir Nicholas Stern, har gjennomgående vært en sentral referansekilde blant europaparlamentarikerne. Rapporten sammenligner blant annet de sosiale og økonomiske utfordringene de neste tiårene med utfordringene man stod ovenfor under de to verdenskrigene og den økonomiske depresjonen i første halvdel av 1900-tallet.