Informasjonsdirektør Tor Iversen i Luftfartstilsynet vektlegger norsk deltagelse i Kommisjonens forberedende komiteer. Foto: Anders Berg-Hansen
Gjennom aktiv deltakelse på dette nivået har Norge gode muligheter til å komme med viktige innspill i den forberedende fasen til nye rettsakter i EU, minner nylig tilsatt informasjonsdirektør Tor Iversen i Luftfartstilsynet om.
– I tillegg deltar vi aktivt også i andre internasjonale luftfartsorganisasjoner i samarbeid med Samferdselsdepartementet, sier han.
Luftfartstilsynet har en klar oppfatning om at det er viktig å delta der regelverksutviklingsarbeidet starter.
– Det er der vi har mulighet til innflytelse og medvirkning. Med det norske arbeidet i underkomiteene er linjene korte til Kommisjonen. Ikke bare Luftfartstilsynet deltar på dette nivået, men også representanter fra den norske luftfartsbransjen har mulighet til, og deltar. Jeg tror norske representanter har en høy stjerne fordi vi har mye kunnskap og er dyktige til å føre tilsyn, sier Iversen.
Vanskelig norsk topografi
Noe av det viktigste arbeidet Luftfartstilsynet gjør, er å jobbe for at det skal bli tatt hensyn til det de kaller spesielle norske forhold.
– Norge skiller seg fra mange andre europeiske nasjoner på flere måter. Blant annet har vi et stort antall regionale lufthavner, med særegne, spesielle og til dels vanskelige topografiske forhold. Det sier seg selv at vi i Norge ønsker at piloter som skal lande her har grundig opplæring, blant annet i form av simulatortrening. Dette har våre dyktige medarbeidere sørget for at det er tatt hensyn til i utformingen av et felles europeisk regelverk, sier Iversen.
Også på andre områder har norske myndigheter fått gjennomslag for særnorske forhold.
– I sommer greide vi i tett samarbeid med departementet og Widerøe å få gjennomslag for at selskapet kunne få fortsette med sine innarbeidede turnuser. Deres besetningsmedlemmer jobber for en stor del sju dager på og sju dager av. Dette var det i utgangspunktet ikke rom for i det nye felleseuropeiske regelverket som trådte i kraft i juli, sier informasjonsdirektøren.
– Men arbeidet bar frukter, og Widerøe har fått tillatelse til å fortsette med sin praksis. Det viser med all tydelighet at det nytter å få gjennomslag i EU-systemet, slår Iversen fast.
På Brussel-besøk
Informasjonsdirektøren var denne uken i Brussel blant annet for å bli bedre kjent med og knytte kontakter i Eurocontrol (Den europeiske organisasjon for sikker flynavigasjon) og for å besøke den norske EU-delegasjonen. I tillegg har han fått en grundig orientering om EU-systemet og hvordan arbeidet foregår i Kommisjonen, Parlamentet og Rådet.
– Dette har vært svært interessant og lærerikt. Jeg tror nok at alle som jobber for norske myndigheter ville ha god nytte av denne type lærdom.
Gjennom EØS-avtalen og medlemsskapet i EASA har EU-regelverket direkte konsekvenser for det norske regelverket. Samferdselsdepartementet og Luftfartstilsynet har et tett samarbeid for å sørge for at EU-regelverket på luftfartsområdet blir implementert i norsk rett.
Akkurat nå er det europeiske systemet for handel med CO2-kvoter, ETS (Emission Trading Scheme), en aktuell sak for norske luftfartsaktører, dette vil også kunne få stor betydning for norsk luftfart.
Skryt fra EASA
Da det stormet som verst før Luftfartstilsynets flytting til Bodø i 2006, var EASA til dels svært bekymret for tilsynets evne til å gjennomføre tilsyn.
– Situasjonen var veldig spesiell da, med mye intern uro. Men etter at flyttingen er gjennomført, har EASA gjennomført to tilsyn hos oss, både i 2007 og nå i høst. Rapportene fra disse inspeksjonene viser etter vår mening at de ansatte i Luftfartstilsynet gjør en fabelaktig jobb. Svært få andre europeiske tilsyn har etter det vi erfarer så få anmerkninger som det norske, og det tar vi som et klart signal på at den måten vi arbeider på er god. Noe som for så vidt EASA med ganske mye klarere ordelag også i årets rapport slår fast, smiler Iversen.