– Vi skal nok ikke løse finanskrisen, men vi har ansvaret for hvordan dette skal føres i nasjonal regnskapsmessig sammenheng, sier Kurt Wass på telefon fra den vesle europeiske bankstaten.
Eurostat produserer statistikk basert på innsamlet data fra de nasjonale statistikkorganisasjonene. «Public Finance» er enheten i Eurostat med ansvar for – som navnet angir – offentlige finanser.
Hovedoppgaven for Public Finance-enheten i Eurostat er overvåking av medlemsstatenes offentlige finanser, og det skjer ved innsamling av detaljerte rapporter fra medlemslandene to ganger i året. Dette er den såkalte «excessive deficit procedure» (EDP), en del av stabilitets- og vekstpakten, som konkret innebærer at offentlige underskudd i EU-landene ikke skal være større enn tre prosent av brutto nasjonalprodukt (BNP) og at offentlig gjeld ikke skal overstige 60 prosent av BNP. Dersom noen land ikke oppfyller EDP-kravene, vil de i verste fall bli gjenstand for sanksjoner.
Wass og hans Eurostat-kolleger sammenfatter materialet og presenterer samlet statistikk om de europeiske offentlige finansene. Neste offentliggjøring er like rundt hjørnet, men Wass – som sitter på informasjon om den økonomiske utviklingen i Europa det siste halvåret – vil ikke ut med noen tall. Resultatene er strengt hemmeligholdt inntil pressemeldingen slippes 22. oktober.
Stressende tider
For tiden er det selvsagt finanskrisen som overskygger alt annet i korridorene til Eurostat.
– Finanskrisen dominerer, ja. Her er det stressede direktører og noen ganger et høyere desibelnivå enn vanlig. Det har også vært enkelte spenninger innad i EU, så slik sett kan man si at denne krisen er en prøvestein på styrken i dette systemet, sier Wass.
Hos Eurostat har de imidlertid diskutert finanskrisen lenge.
– Vi var jo oppmerksomme på denne krisen allerede i fjor høst, så vi har for så vidt jobbet med den regnskapsmessige delen i omtrent ett års tid. Men det var vanskelig å forutse de dimensjoner som krisen har antatt. Det er en veldig spesiell situasjon, og vi har ikke sett noe lignende før, sier Wass.
Disiplinerer landenes finanspolitikk
Tallene fra Eurostat brukes til å kontrollere at medlemslandene overholder kravene til offentlig underskudd og gjeld i EUs stabilitets- og vekstpakt, og Wass mener statistikken helt klart har virket kraftig disiplinerende på finanspolitikken i landene.
– Det kunne nok vært fristende for enkelte land i enkelte situasjoner å føre en langt mer ekspansiv finanspolitikk enn hva de har mulighet til med denne kontrollmekanismen. Dette har betydd at landene har mistet en del av sitt finanspolitiske handlingsrom, men for EU som helhet har det sannsynligvis virket gunstig. De statistikkene og rapportene vi utarbeider i Eurostat er videre et viktig grunnlag når DG ECFIN utarbeider sine prognoser over utviklingen i økonomien, som igjen er grunnlag for fordelingen av budsjettmidlene i EU.
Men noen ganger kan overvåkningen gå medlemslandene på nervene.
– Ikke sjeldent kommer det sinte telefoner fra finansministre eller andre høyerestående personer som spør hva i huleste Eurostat driver med, humrer Wass.
– I noen få tilfeller har medlemsland brakt saker vi ikke har blitt enige om inn for EU-domstolen, men så langt har vi blitt frifunnet i alle saker.
Teller med Norge
Eurostat er kjernen i EUs statistikksamarbeid. Ettersom samarbeid på statistikkområdet er nedfelt i EØS-avtalen, er Norge, Island og Liechtenstein med i Det europeiske statistiske system (ESS) sammen med EU-landene. Anslagsvis har EØS-samarbeidet konsekvenser for over halvparten av statistikkproduksjonen i Statistisk sentralbyrå (SSB).
– I prinsippet skal Norge være med i alle statistikker. Bortsett fra for eksempel underskuddsprosedyren for offentlige finanser (EDP). Siden vi ikke er med i EU, er vi heller ikke med i denne prosedyren, forklarer Wass.
Norge får heller ikke Wass på besøk, slik medlemslandene gjør. Hvert EU-land må ta imot en delegasjon fra Public Finance-avdelingen i Eurostat annethvert år.
– Under besøkene går vi mer i detalj for å kunne relatere oss til tallene de sender. Vanligvis er det statistikkbyråene vi forholder oss til. Men når vi besøker landene, møter vi også sentralbanker og finansdepartementer, forklarer Wass.
Man må ha god kjennskap til landene man skal analysere. Hvorfor går det bra i et land, men dårlig i et annet?
– Vi må være oppdaterte. Landene kan også be oss om råd dersom de har planer om å gjennomføre store tiltak. Eksempelvis fikk Slovakias innlemmelse i Euro-området ett års utsettelse da vi stilte spørsmål om kriteriene for å kvalifisere til Euro-samarbeidet. Saken fikk dessuten personalmessige konsekvenser på høyt nivå i Slovakias statistikkbyrå, forteller Wass.
Lever godt i Luxembourg
Wass er utdannet sosialøkonom. Før han dro ut i Europa, var han i SSB, hvor han også jobbet med offentlig finanser. Han er godt fornøyd med overgangen til utlandet.
– Dette er ikke statistikkarbeid i tradisjonell forstand. Jeg er ikke rapportør lenger, jeg er kontrollør. Og jeg er i større grad i posisjon til å bidra til å sette dagsorden for den metodologiske utviklingen av nasjonalregnskap.
Når en nordmann flytter til utlandet, kan det være synonymt med en reduksjon i offentlige velferdstilbud. Men det finnes rikere land enn Norge: Luxembourg har verdens høyeste BNP per innbygger. Wass, som bor i Luxembourg med kona, oppsummerer halvannet års opphold i positive termer.
– Det er det desidert rikeste landet i verden om man måler BNP per innbygger, men også om man ser på offentlig service, transport, veier og lignende. Det ligger sentralt i Europa, og vi har reist mye mens vi har vært her.
Bil til halv pris og «nesten gratis alkohol» er heller ikke så verst, innrømmer verdølingen.
– Vi trives veldig godt her, oppsummerer han.
Snart forlenger han kontrakten som nasjonal ekspert med ett år.