Alf Friisø jobber som nasjonal ekspert i Generaldirektoratet for utvikling. Foto: Silje Mjelle
I september 2008 begynte Alf Friisø i ny jobb i Brussel som nasjonal ekspert i Generaldirektoratet for utvikling (DG Development). Her jobber han hovedsakelig med bistandseffektivisering. Han kan fortelle om en krevende og ansvarsfull jobb med mye politisk trykk og korte tidsfrister å forholde seg til. I disse dager er bistandsarbeidet dessuten under spesielt trykk fra finanskrisen. For ifølge Friisø er bistandshjelpen fra giverland klart påvirket av den økonomiske krisesituasjonen verden er inne i. EUs samlede bistand gikk i 2008 for første gang ned på flere år.
- Og dette fører igjen til at arbeidet med å effektivisere bistanden blir enda viktigere. EU har selvpålagte mål om at den totale bistandsdonasjonen skal være 0,5 prosent av bruttonasjonalinntekten innen 2010, og det er meget viktig at vi nå opprettholder trykket og jobber steinhardt videre for å oppnå disse målene. Kan man i større grad samkjøre bistandsarbeidet, vil man bedre utnytte hver krone og således hjelpe flere, påpeker Friisø.
Han understreker at det er meget viktig at man nå ikke tar skritt tilbake i forhold til bistandsarbeidet – selv om verden befinner seg i en økonomisk unntakstilstand.
- At Norge som eneste land i denne perioden faktisk har økt bistandsbevilgningene, ble lagt merke til her i generaldirektoratet og i Kommisjonen, forteller Friisø.
Gjør det enklere for mottakerne
For gruppen som jobber med bistandseffektivisering (aid effectiveness) er målet å koordinere den internasjonale bistanden slik at mottakerlandene ikke har så mange å forholde seg til. Dessuten sørger Friisø og kollegene for at ulike bistandprosjekter ikke prøver å dekke samme problem. På denne måten får man bedre oversikt over hvilke behov de ulike mottakerlandene har, samt at landene selv får bedre mulighet til å være en del av prosessen.
Tidligere hadde det internasjonale samfunnet ingen felles koordinering av bistandsarbeidet. Dette var et stort problem, ifølge Friisø.
- Mange ville hjelpe, men det var behov for en økt organisering av arbeidet, slik at pengene som ble gitt, kom til mest mulig nytte for giverlandene. Det er på grunn av dette at arbeidet med bistandseffektivisering har vokst fram de siste seks-syv årene, forteller Friisø.
Hensikten er at bidragsyterne skal harmonisere sine aktiviteter, at giverlandene skal tilpasse bistanden med hva mottakerlandene selv ønsker å prioritere og at utviklingsland i større grad enn tidligere skal ta ansvar for egen utvikling. Mottakerlandene skal aktiviseres og dermed få et eierskap til bistanden. Rett og slett skal alle givere spille på samme lag.
- En av hovedutfordringene i arbeidet er at alle giverlandene skal gå bort fra sine nasjonale ideer og hva de mener er det beste, for på en bedre måte å kunne samkjøre giverpolitikken. Giverlandene må akseptere at de skal være til stede i noen få sektorer i enkelte land, fremfor å være litt tilstede over alt. Det tar tid for giverlandene å venne seg til dette.
Tradisjonsrikt generaldirektorat
Generaldirektoratet for utvikling er et av generaldirektoratene som har vært med helt siden signeringen av Roma-traktaten.
- EU har siden 1958 hatt et felles utenrikspolitisk stønadsprogram, og det er dermed et gammelt og tradisjonsrikt generaldirektorat jeg nå jobber i, forteller Friisø.
Generaldirektoratet for utvikling har et overordnet ansvar for EUs utviklingspolitikk samt ansvaret for ACP- og OCT-landene (Africa, Caribic, Pacific / Overseas Countries and Territories). Og de har satt seg ambisiøse mål. På sine hjemmesider skriver de at deres mål er å redusere, og til slutt utrydde, fattigdom i utviklingsland. Dette skal gjøres ved å fremme utvikling, demokrati, fred og sikkerhet.
- EU er den drivende kraften for den globale utviklingen av bistandsarbeid, og her i GD utvikling legger vi strategier for bistanden og formulerer hvilken vei Kommisjonen skal gå. EU står per dags dato for 57 prosent av den totale bistanden til tredjeland og har et årlig budsjett på 9,6 milliarder euro. Dette gir EU tyngde internasjonalt.