7. mai er det duket for vaktskifte i Kreml, når Vladimir Putin forlater presidentstolen etter mer enn åtte år. Russlands nye president kommer fra og med denne datoen til å hete Dmitrij Medvedev, mens Putin selv 8. mai vil ta fatt på sin nye jobb som russisk statsminister. Det er for tiden derfor spennende dager for alle med en interesse for russisk politikk og samfunn.
En av disse er Ole Bjørn Røeggen, som siden 2004 har vært ambassaderåd ved den norske EU-delegasjonen. Her har han blant annet ansvaret for saker som angår WTO, OSSE og EØS. Nærmest hjertet ligger likevel ansvaret for å følge opp forhold som angår Russland og SUS-landene. Med studier i statsvitenskap og russisk språk og til sammen seks år i Russland på 1980 og 1990-tallet, har forholdet til den store naboen i øst en spesiell betydning for Røeggen.
- Som så mange har jeg alltid hatt en spesiell fascinasjon for Russland. Det hører vel også med til historien at min bestefar var sjømann på de store russiske elver i årene før revolusjonen, så sånn sett ligger nok interessen litt i blodet, humrer Røeggen.
Årene ved EU-delegasjonen har falt sammen med en periode med forholdsvis høy aktivitet i forholdet mellom EU og Russland.
- Det har blitt utviklet et solid og stadig fastere internasjonalt rammeverk mellom EU og Russland, med hyppig møtevirksomhet, forteller Røeggen.
- Selv om aktiviteten er høy, er det nok likevel et visst misforhold mellom aktivitet og oppnådde resultater.
Mye av bakgrunnen for dette mener Røeggen ligger i vanskeligheter med å finne en felles posisjon for EU-landene.
- Vi ser i svært mange saker at det å få til en plattform som forener alle de 27 landene synes å være en meget krevende utfordring, sier Røeggen.
- Hva er de viktigste spørsmålene i forholdet mellom EU og Russland?
- Energispørsmålet er et av de desidert mest fremtredende. Dette er også et spørsmål der den interne splittelsen i EU virkelig gjør seg gjeldende. Enkeltland har gang på gang fulgt egeninteressen og gått inn på bilateralt energisamarbeid med Russland, i stedet for å slutte seg til en felles EU-posisjon. Synet på russiske oppkjøp i Europa har vært et annet prominent spørsmål. Også her har det vist seg å være store splittelser mellom EU-landene.
- Hva betyr forholdet mellom EU og Russland for Norge?
- Vårt forhold til EU er bilateralt, hvilket innebærer at vi ikke har noen felles politikk mot Russland eller andre tredjeland. Det er imidlertid nokså klart at vi har en interesse av et godt forhold mellom EU og Russland. På mange nivåer oppfattes vi nok i Russland som en del av en felles vestlig krets sammen med EU; forholdet mellom EU og Russland kan derfor lett spille over på forholdet mellom Russland og Norge.
- Hva får Medvedevs tiltredelse å si for forholdet mellom EU og Russland?
- Medvedev blir noen ganger fremstilt nærmest som en marionett for Putin. Ut fra denne tankegangen vil ikke presidentskiftet endre mye på eksisterende maktforhold eller politikk. Det er imidlertid verdt å merke seg at man opp gjennom historien konsekvent har undervurdert samtlige av Russlands påtroppende ledere. Noen spekulerer i om byttet er en bevisst strategi for å endre politisk kurs. Tanken er at Putin brakte Russland stabilitet, men at Putin og andre innser at det nå behøves en helt annen grad av politiske og sosiale reformer. For dette trengs det andre ledere; Medvedevs tiltredelse kan være et forsøk på å skape en slik leder. Dette er interessante tanker, uten at jeg nødvendigvis vil slutte meg helt til dem. Det vi nok imidlertid ganske sikkert vil komme til å se, er en ny frisk i forholdet mellom EU og Russland. Mot slutten av Putins presidentperiode var dette preget av en viss stillstand. Det er ventelig at en ny leder i Kreml vil bryte denne tendensen. Blant annet skal det avholdes et toppmøte mellom EU og Russland i Khantij-Mansisk i Sibir i slutten av juni i år.