Olje- og energiministeren ba øvirge norske aktører i Brussel om innspill til hvordan Norge kan jobbe bedre i Brussel. Her fra et tidligere besøk sammen energikommissær Andris Piebalgs, statssekretær Liv Monica Stubholt, ambassadør Oda Helen Sletnes, og Kommisjonens ambassadør i Oslo Percy Westerlund. Foto: Rune Bjåstad, EU-delegasjonen.
Olje- og energiministeren var mer opptatt av å lytte enn å snakke på møtet med 60 representanter for norske interesser i Brussel. – Jeg er mest opptatt av å få innspill fra dere; Hvordan kan vi jobbe bedre i Brussel?
- Norske interesser er mangslungne, men åkke som tror jeg det er viktig å ta diskusjonen om hvordan vi kan opptre mer enhetlig, sa statsråden. Hun mente Norge har blitt bedre med hensyn til de to hovedutfordringene: At vi ofte er for sent ute, og at vi ikke er tydelig nok i vår kommunikasjon.
Senterpartilederen mener at nordmenn ikke har noen grunn til å føle seg beklemt eller være beskjedne fordi vi ikke er EU-medlemmer. På de områdene som EØS-avtalen dekker er vi fullverdige partnere, og da skal vi oppføre oss deretter, sa Haga.
Haga var i Brussel i anledning Rådsmøtet for EUs energiministere, hvor den norske statsråden deltar på et frokostmøte sammen med de nordiske og baltiske ministrene i forkant. Knut Arne Sanden fra LOs Europakontor pekte på denne møteformen som et godt eksempel på en ordning som også burde utvides på andre fagfelt. Sanden mente Norge burde bli flinkere til å utnytte de mulighetene som fins, ikke minst i forhold til Europaparlamentet. Han understreket at jobben med å fremme norske interesser ikke har blitt lettere etter hvert som EU har blitt utvidet; - Bordet blir stadig lengre, og vi sitter alltid nederst, sa Brussel-veteranen.
I sin innledning la Haga vekt på at Norge på energifeltet har de samme overordnede prioriteringene som EU; energieffektivitet, fornybar energi og utvikling av ny teknologi på hele energifeltet. Dette ligger til grunn, selv om det alltid vil være konfliktpotensial mellom produsent og konsument, som henholdsvis Norge og EU er i dette tilfellet.
Arve Thorvik fra StatoilHydro kommenterte at temalisten som følges av selskapets Brussel-kontor er nesten parallell med statsrådens gjennomgang av aktuelle saker. Energi er et område som er vanskelig å komme unna i Brussel om dagen. Ingebjørg Sveen Brunborg representerer Sørlandet i Brussel, og de kommunale og fylkeskommunale eierne av kontoret har blant annet bedt om månedlige rapporter om utviklingen av politikk på miljø- og energiområdet.
Hildegunn Gjengedal representerer norske landbruksinteresser i Brussel, til tross for at landbruk ikke er en del av EØS-avtalen. – Mye av politikken i EU gir signaler om hva som kan komme i Norge og EU er en viktig handelspartner, forklarte hun. Hun la vekt på betydningen av et nært samarbeid mellom næring og myndigheter, både i Brussel og i Norge, så tidlig som mulig i prosessen.
En av de som befinner seg på innsiden i EU-systemet er Karina Veum. Hun jobber som nasjonal ekspert i Kommisjonens generaldirektorat for energi og transport. Veum påpekte at de nasjonale ekspertene balanserer på en stram linje mellom Kommisjonen som er deres arbeidsgiver, og norske myndigheter som betaler lønna deres. Like fullt mente hun det fortsatt er rom for tettere og mer strukturert kontakt med departementene i Oslo.
Haga sa seg enig, og mente det var opplagt at norske myndigheter bør bruke den enorme kunnskapsbasen de nasjonale ekspertene besitter.
Paal Frisvold fra Bellona Europa rettet oppmerksomheten mot noen av de utfordringene EØS-tilværelsen innebærer. Han mente at Norge har et begrenset antall arenaer å spille på, derfor er det viktig å bruke ressurser for å komme inn tidlig i prosessen, hvor Norge har tilgang. Frisvold mente også at Norge ikke bør snakke om å påvirke, men heller om å medvirke: Det er mer realistisk å spille på lag enn å tro at vi skal påvirke, hevdet han.
En lignende tilnærming hadde Merete Mikkelsen fra Vest-Norges Europakontor. Hun mente det handler om å finne europeiske løsninger på lokale problemer. Med andre, det handler om å spille hverandre gode.