Alt kan selvfølgelig ikke planlegges, men mye av det som skjer i EU planlegges lang tid i forveien. Ønsker man for eksempel å få noe inn på programmet for det slovenske formannskapet som tar over 1. januar 2008 har toget gått for lenge siden.
Tidsperspektivet på EU-prosessene ble godt illustrert da Sveriges europaminister Cecilia Malmström i går presenterte de viktigste svenske prioriteringene for landets formannskap andre halvdel av 2009.
- Om under to år tar Sverige over lederklubben i EU. Dette innebærer ikke bare at man i seks måneder skal drive viktige prosesser framover, men at man også kan sette sitt eget preg på dette, sa Malmström i møtet med svensk presse.
Malmström vendte tilbake fra Europaparlamentet for å bli statsråd da Reinfeldt-regjeringen tiltrådte og Göran Persson gikk av for vel et år siden. Forrige gang Sverige hadde formannskapet var i 2001 under Perssons lederskap, men Malmström forsikrer om at erfaringene fra 2001 vil tas med i neste formannskap.
Samtidig er hun klar på at det er et annet EU Sverige denne gangen har formannskapet for. Det er et større EU med andre spørsmål. 2009 er et spesielt år for EU ettersom det rett før det svenske formannskapet er valg til Europaparlamentet, som også skal godkjenne en ny Kommisjon. Og etter planen skal også den nye Reformtraktaten tre i kraft i 2009, hvilket innebærer nyetablerte posisjoner som henholdsvis fast president for Det europeisk råd og en ny høyrepresentant for utenrikspolitikken. Dette betyr også at Sverige etter alt å dømme ikke får formannskapet for Det europeiske råd eller utenriksrådet.
Den svenske europaministeren kunne fortelle at en formell prosess med å lage et felles 18-månedersprogram for det franske, det tsjekkiske og det svensk formannskapet akkurat har startet. Programmet skal etter planen godkjennes av rådet i juni neste år. Da vil statsminister Fredrik Reinfeldt presentere det i Europaparlamentet sammen med sin franske og tsjekkiske kollega.
Malmström presenterte i går fem tema som kommer til å bli sentrale i 18-månedersprogrammet.
Klima
Klimaendringene har blitt en utfordring alle regjeringer må forholde seg til, og som har skapt et stort folkelig press på politikerne, sa Malmström. Hun pekte på at EU har høye ambisjoner på området, også globalt i forhold til å nå en enighet senest på toppmøtet København i desember 2009 om et system for perioden etter Kyoto-avtalen utløper i 2012. Det kan dermed bli Sveriges ansvar å sluttforhandle en slik avtale.
Vekst og arbeidsplasser
På dette området nevnte Malmström spesielt ansvaret for å sørge for at tjenestedirektivet er implementert i alle land senest ved årsskiftet 2009/2010. Innsatsen for å redusere overflødig byråkrati skal også videreføres. Lisboa-strategien utløper våren 2010, og et stort spørsmål blir hva som skjer videre.
Et åpnere og tryggere Europa
Arbeidet med internasjonal kriminalitet som trafficking, narkotika og illegal våpenhandel vektlegges av Sverige. EU får noen nye verktøy for å jobbe med disse problemstillingene når den nye traktaten kommer på plass. Haag-programmet går ut i 2009, og den svenske regjeringen ønsker en fortsettelse av dette. Det samme gjelder for narkotikastrategien. Et felles asylsystem er tenkt å være på plass innen den svenske formannskapet, og Malmström understreket at det er viktig for regjeringen å bidra til at det skjer. Hun la til at i tillegg til asylpolitikken er det viktig å ha med arbeidsinnvandring. På pressekonferansen nevnte Malmström også at alkohol og tobakk nå sees som et folkehelsespørsmål, og Sverige vil bidra til å løfte problemstillingen videre.
Østersjøen og naboskapspolitikken
- Vi har jobbet målbevisst for å få en allianse med EU-institusjonene om en mer helhetlig strategi for Østersjøen, sa Malmström. Østersjøstrategien kommer derfor trolig til å bli et sentralt svensk bidrag til prioriteringene i 18-månedersprogrammet. Hun la vekt på at Østersjøen handler om mer enn miljøspørsmål. Europaministeren mente at Østersjøen kan bli et nav for vekst i regionen, og man må se den i forhold til naboland som Ukraina, Russland og Hviterussland.
Utenrikspolitikk
Det femte og siste temaet blant hovedsatsningene i programmet til de tre formannskapslandene er den felles utenrikspolitikken. - Vi vil drive utvidelsespolitikken framover, og det er ingen hemmelighet at regjeringen har motsatt seg å forsøke å sette opp noe som man kaller Europas grenser, sa Malmström, som ikke la skjul på at svenskene håper å drive framover forhandlingene med Tyrkia. Under det svenske formannskapet kan man også være i sluttforhandlingene med Kroatia. Mest interessant i forhold til utenrikspolitikken er imidlertid at det svenske formannskapet kommer i en spennende periode med tanke på å kunne være med på å utforme rollen til den nye høyrepresentanten for utenrikspolitikken.
- Hvis den nye funksjonen med utenrikspolitisk høyrepresentant er på plass, vil det falle veldig mye på vårt formannskap - delvis det tsjekkiske, men også det svenske – å utforme hvordan denne personen skal kunne handle. Traktaten gir ikke noe veiledning på dette området, så det gir oss en stor mulighet for å kunne påvirke og utforme denne rollen akkurat i den perioden, sa Cecilia Malmström.