Blant avtalene fiskeriråden ved EU-delegasjonen har vært med på å framforhandle denne høsten er kvotene for norsk vårgytende sild (NVG-sild). På 60- og 70-tallet var denne bestanden fisket helt ned. Forskerne tror det kan ha vært så lite som en eller to stimer igjen, og ettersom det er en stimfisk er det praktisk mulig å fiske havet helt tomt. Årets avtale innebærer at det i 2008 kan fiskes totalt 1 518 000 tonn. Det tilsvarer omtrent 4,5 milliarder sild, eller nesten en sild per verdensborger. Til sammenligning målte forskerne i 1972 en total gytebestand på bare 17 000 tonn. I 2009 vil gytebestanden ha tatt seg opp til 12,4 millioner tonn – det er 729 ganger større enn i 1972.
Vår norskgytende sild
- Forvaltningen av NVG-sild er et strålende eksempel på god internasjonal forvaltning av en felles fiskebestand. Dette er nå Nord-Atlanterens største fiskebestand, sier Oma.
Han forteller at årets forhandlinger var rimelig greie ettersom forskerne foreslo en betydelig økning i den totale fangsten, og man ble i 2006 enige om fordelingen mellom partene. Det er nemlig kvotefordelingen mellom de ulike forhandlingspartene som ofte er det vanskeligste å bli enig om.
Det vi på norsk kaller ”norsk vårgytende sild”, kaller man i EU ”atlantoskandisk sild”. Under forhandlingene i 2006 hvor den norske andelen av totalfangsten økte fra 57 til 61 prosent hevdet onde tunger på EU-siden at Norge omtalte den som ”vår norskgytende sild”.
Store kutt
Så langt har Paul Oma vært med på å fullføre tre multilaterale forhandlinger denne sesongen. En trepartsavtale om makrell mellom Norge, EU og Færøyene, en firepartsavtale om kolmule hvor Island også er med, og altså en fempartsavtale om NVG-sild som i tillegg inkluderer Russland.
For både NVG-sild og kolmule har man allerede en avtale om fordelingen mellom partene, dermed er det kun totalkvoten eller totaluttaket, såkalt TAC (total allowable catch) man forhandler om. Dette er imidlertid ikke alltid uproblematisk forteller Oma:
- For kolmule skyldtes det i år at forskerne hadde foreslått et stort kutt som ikke alle var innstilt på å ta i ett jafs. Forskerne anbefalte et kutt på 50 prosent, og Norge var blant de som arbeidet for å presse kvotene mest mulig ned.
Kuttet ble til slutt på 30 prosent med en totalkvote på 1,25 millioner tonn. Før fordelingsavtalen kom på plass i 2006 var det årlige fisket nesten 2,5 millioner tonn, så fisket er i ferd med å nærme seg forskernes anbefalinger.
For de som lurer er kolmule en fisk i torskefamilien som du nok ikke har sett i fiskedisken. Men, forteller Oma, du spiser den når du spiser laks. Kolmule er en industrifisk som brukes til fiskemel og fiskeolje, og den brukes mye til foring av oppdrettslaks.
Ikke all fisk havner i fiskedisken. De 1,25 millioner tonn med kolmule som kan fiskes neste år ender opp som fiskeolje og fiskemel som brukes mye til foring av oppdrettslaks. Foto: Rune Bjåstad, EU-delegasjonen.
Tøffe tak denne uken
Denne uken gjennomføres andre og forhåpentligvis siste runde i de årlige bilaterale fiskeriforhandlingene mellom Norge og EU. Oma regner med tøffe tak, men er optimistisk med tanke på å finne gode løsninger for begge parter. – Atmosfæren og samarbeidet mellom Norge og EU, og mellom kyststatene generelt, har blitt mye bedre de siste årene, er hans erfaring.
Han har merket at det kan være frustrasjon hos enkelte på EU-siden over hvor stor rolle et ellers lite land som Norge spiller i forhold til fiske. - Til tider møter man holdninger som at her kommer den rike oljesjeiken fra nord og vil ha fisken også, forteller han. Så er også fiskeriforhandlingene et av de få tilfellene hvor Norge er viktigere for EU enn EU er for Norge. Mens avtalen med Norge er EUs største fiskeriavtale, er den for Norge den nest største, etter avtalen med Russland.
Hvordan foregår en forhandling?
Ifølge myten sikret Norge seg rettighetene til områdene i Nordsjøen hvor man senere fant olje ved at man under forhandlingene gav danskene fri tilgang på cognac. Mange har nok også en forestilling om at forhandlinger gjerne foregår i de sene nattetimer på et hotellrom over et glass.
Paul Oma er imidlertid rask med å avlive denne myten. For det første er deler av forhandlingene veldig formalistiske med mange deltakere, forteller han. I de bilaterale forhandlingene med EU er den norske delegasjonen ledet av Fiskeri- og Kystdepartementet (FKD), med rådgivere fra EU-delegasjonen, fiskeridirektoratet, havforskningsinstituttet og UD. I tillegg stiller næringen representert ved Norges fiskarlag, Kystfiskerlaget, Sjømannsforbundet og Fiskeri- og Havbruksnæringens Landsforbund (FHL).
På EU-siden ledes forhandlingene av Kommisjonens generaldirektorat for fisk, med representanter for Rådet, formannskapslandet, relevante medlemsland og næringene i relevante medlemsland. I alt kan EUs delegasjon være på 40-50 personer.
I plenum med alle til stede presenterer gjerne partene sine utgangsposisjoner i forhandlingene. I tillegg legger forskerne fram sine anbefalinger, og diverse arbeidsgrupper presenterer sine resultater.
De reelle forhandlingene skjer imidlertid i det som kalles formannsmøter. Da er det kun forhandlingsleder og et par rådgivere som stiller. Den norske forhandlingsdelegasjonen får sitt mandat fra fiskeri- og kystminister Helga Pedersen. Paul Oma deltar i formannsmøtene for å gi råd om hvordan mandatet best mulig skal oppfylles.
Ikke alle som jobber med fisk bruker sydvest og oljehyr. Under fiskerifporhandlingene må slipset på plass. Foto: Rune Bjåstad, EU-delegasjonen.