STØRRE UNION: Et EU med 27 medlemsland fungerer annerledes enn et med 15, forklarer utenriksminister Jonas Gahr Støre, som mener Norge på være på hugget for å være relevant og interessant. Foto: Therese Thomassen/Civita
Utenriksministeren var invitert til frokostmøte hos Civita for å snakke om temaet ”Er det grenser for EU?” Støre refererte innledningsvis til det historiske suset som sveiper over EU i 2007. For med 50-årsjubileet for signeringen av Roma-traktaten, som etablerte Det europeiske økonomiske fellesskap (EEC) rett rundt hjørnet, kan man fastslå at EU-samarbeidet er en suksesshistorie, sa utenriksministeren i sitt innlegg. Han pekte på fred, politisk stabilitet, økonomisk vekst, styrking av demokrati og menneskerettigheter som de viktigste resultatene av det europeiske samarbeidet. Ikke minst er EU blitt en viktig aktør med en positiv agenda på globalt plan, sa Støre.
Spørsmålet utenriksministeren likevel stilte seg, er hvordan utvidelsen av EU fra 15 til 27 land i løpet av tre år har påvirket de videre utsiktene for samarbeidet. Han mener det er viktig å se utvidelsen og de institusjonelle reformene i EU i sammenheng.
Nye konstellasjoner
- De nye medlemslandene utgjør på ingen måte en homogen gruppe. De nye medlemmene bidrar til å endre EU i retning av en ny type bilateralisme internt. Vi ser nye konstellasjoner av land og det er interessant å se hvordan de tidligere EU-15 forholder seg til de nye 12 medlemslandene. Fordypning av samarbeidet er vanskeligere nå. EU kan ikke ses på som et statsdannelsesprosjekt eller et ”alternativ” til USA, slik noen synes å ønske, sa Støre i sitt innlegg.
Nye medlemsland tar med seg sine interesser inn i EU-samarbeidet. Forholdet til Russland og øvrige naboland i øst fått større vekt enn før, og med Bulgaria og Romania med på laget strekker EU seg til Svartehavet, der oljeutvinning og transportnettverk er sentrale tema. For Norge er det en utfordring å holde interessen for nordlige områder oppe, mener Støre. Nye land betyr også nye saksområder. For eksempel settes EUs energiavhengighet og energisikkerhet stadig høyere opp på dagsorden, likeledes behovet for å takle klimaendringer.
I tillegg til de hovedsakelig politiske følgene av utvidelsen, betyr tolv nye medlemsland også en dramatisk endring av det økonomiske landskapet i Europa. Høyere mobilitet for de nye EU-borgerne betyr at også folk i de nye medlemslandene kan arbeide og studere i hele EU – i det minste så snart overgangsordningene de fleste av EU15-landene har iverksatt faller bort.
Behov for reformer
Med 27 medlemsstater er Den europeiske union blitt en stor og heterogen organisasjon det kan være vanskelig å få oversikt over. Gjennomføring av EU-møter med 27 representanter rundt bordet er blitt en utfordring i seg selv. Da Dominique de Villepin var fransk utenriksminister, ba han ofte sine nære medarbeidere om å formulere ”20-sekunders innlegg” til bruk rundt bordet i EU-25, fortalte Støre de oppmøtte tirsdag morgen.
EU har nå 23 forskjellige offisielle språk etter at irsk, bulgarsk og rumensk ble lagt til ved nyttår. Dermed finnes både et keltisk språk og et språk med kyrillisk alfabet blant språkene som oversettes fortløpende i Europaparlamentet, der balansen uansett er endret i favør av de mindre landene. Dominansen til de gamle, kontinentale medlemslandene (Frankrike, Tyskland) er svekket, mener utenriksministeren.
I kjølvannet av utvidelsen finnes dermed en trend til en bilateralisering av EU-samarbeidet, såkalt ”intern bilateralisme”. Flere og mer varierte konstellasjoner av land forhandler uformelt, fra sak til sak. Nasjonale forberedelser før rådsmøtene i Brussel er ikke i seg selv tilstrekkelig lenger. Forhåndskonsultasjoner foregår i større grad gjennom diplomatiske kanaler i medlemslandenes hovedsteder. I dette nettet av bilateralt diplomati gjenoppstår gamle allianser. De gamle båndene mellom Habsburg-statene har for eksempel gjort seg gjeldende. Polen, Tsjekkia, Slovakia og Ungarn samarbeider som den såkalte Visegrad-gruppen. Det såkalte Weimar-samarbeidet innebærer trepartskontakter mellom Frankrike, Tyskland og Polen. Og ikke minst: fransk-tysk og fransk-tysk-britisk samordning er fortsatt meget viktig. I tillegg gjør Baltikum og Norden seg gjeldende, i form av den såkalte NB8-gruppen som samordner seg i mange saker.
Følger for Norge
Når 27 land har forhandlet seg frem til enighet, er det vanskelig for Norge å komme etterpå og be om særordninger. Utfordringene for Norge med å ivareta våre interesser blir større i et utvidet og mer komplekst EU, men vi har også fått flere mulige alliansepartnere å spille på, mener Støre:
- Selv om medlemskap ikke er et tema, må vi forholde oss til et nytt EU. Norge er integrert, men på utsiden. Vi er i en særstilling og har ingen vi kan sammenligne oss med. Norge må gjøre seg relevant og interessant – og dette er en av flere grunner til Norges aktive engasjement i blant annet Midtøsten.
Utenriksministeren la vekt på at Norge i større grad enn før må prioritere hvilke saker landet skal fremme. Det er viktig å jobbe mer aktivt og strategisk opp mot hovedstedene i medlemslandene.
- Vi må få fram de sakene hvor vi er viktige for EU og medlemslandene. Se bare på vår rolle på Sri Lanka eller i Midtøsten og Somalia, eller vår rolle som energileverandør. Vi må forsterke de båndene som er, og ikke nøle med å skape nye, sa utenriksministeren.
Les hovedpunktene fra utenriksminister Jonas Gahr Støres innlegg her.
Les mer på Civitas nettsider.