Rådsmøtet fant sted i Brussel 18.-20. november og behandlet først viktige fiskerisaker, deretter jordbrukssaker utenom helsesjekken og til sist sluttforhandlingene om Helsesjekken. Denne rapporten handler kun om helsesjekken.
Innledning
På morgenen den 20. november kunne Det europeiske råd legge fram en avtale om den såkalte helsesjekken av Den felles landbrukspolitikken (CAP). Avtalen fastlegger rammene for utviklingen av CAP i perioden 2009 til 2013. Dette er den tredje gjennomgripende reform av CAP etter den store MacSharry-reformen på 90-tallet. Rådsformann Michel Barnier og kommisjonær Mariann Fischer Boel la under presentasjonen av den forhandlede pakken vekt på et det var tale om et kompromiss der alle medlemslandene kunne hevde å ha fått noe og alle hadde gitt noe. Barnier hevdet at kompromisset var svært nær å bli vedtatt ved enstemmighet.
Kommentatorer i Brussel hevder allikevel at resultatet får Tyskland, Italia og Frankrike til å framstå som vinnere. Dette fordi Tyskland hadde fått gjennomslagfor tanken om et ”melkefond” og fleksibilitet for meieribruket innefor pilar 2, Italia hadde fått en raskere økning av melkekvotene som vil kunne få en varig effekt og Frankrike har fått stor frihet til å støtte utsatte produksjoner innen husdyrsektoren.
Det er ikke utpekt noen tapere, men de fleste av landene som ikke støtte kompromisset skal ha vært nye medlemsland. Den reelle fleksibiliteten for disse landene blir angivelig mindre enn for gamle vestlige medlemmer.
Kommisjonen og Fisher Boel sier seg godt fornøyd med helsesjekk-vedtaket og hevder at det representerer et stort skritt i retning av modernisering og forenkling av CAP, fjerne restriksjoner på bønder, øke jordbrukets markedsorientering og tilpasningsevne og evnen til å møte nye utfordringer. Med nye utfordringer tenker hun på EUs liste over slike, men antakelig også en kommende WTO-avtale.
Helsesjekkens elementer
Fischer Boel gir uttrykk for tilfredshet over at prinsippet om at store bruk må ta større prosentvise kutt enn andre nå har vunnet fram. Det hadde kommisjonen forgjeves foreslått ved reformene i 2000 og i 2003. Kommisjonen nevner konkret økningen i melkekvoter som skal lede til fjerning av kvotesystemet i 2015, økt modulasjon som kutter i enkeltbruksstøtten og bidrar til mer penger til Fondet for bygdeutvikling. Dette gir bedre og mer fleksibel finansiering av nye utfordringer for jordbruket. Begrepet nye utfordringer er i utvikling og omfatter nå grønn energi [biodrivstoff], klimautslipp, økologi, vannressurser, artsmangfold, bygdesamfunn, utsatte meieribruksregioner [ref Tyskland] og innovasjon. Andre enkelttiltak som nevnes som viktige er fjerning av brakkleggingsstøtte og av premien for dyrking av energivekster.
Kvotesystemet for melk
Det står fast at kvotesystemet for melk skal utfases og opphøre i april 2015. Melkekvotene skal øke med 1 % pr år i femårsperioden 2009 - 2013. Italia har fått gjennomslag for den ”særordningen” at landet kan øke med 5 % i ett steg fra og med 2009. Som et ledd i helsesjekken er satsene for trekk i pris ved overproduksjon økt.
Tyskland fikk kjempet gjennom retten til å ha en form for "melkefond" som skal støtte melkeprodusenter i utsatte regioner når kvoterettighetene forsvinner. Tallet 300 mill € er nevnt. Mariann Fischer Boel legger vekt på at det her ikke er tale om "nye" penger fra EU, men evt. tyske modulasjonspenger og nasjonal medfinansiering under pilar nr 2. Formannskapet legger som vanlig til at man skal diskutere hvilket sett av virkemidler som skal kommer i forbindelse med avviklingen av kvoteordningen.
Dekopling av direkte støtte
CAP tar nå et nytt steg i retning av dekoplet støtte. Den gjenværede produksjonsstimulerende, eller koplede, støtte vil bli overført til Enkeltbrukstøtte. Det vil fortsatt være ett unntak fra dette. Premien som utbetales for ammekyr, -geiter og –søyer kan videreføres som koblet støtte på eksisterende nivå.
Artikkel 68 tiltak
Dette er tiltak for sektorer med spesielle problem som kan finansieres ved å tilbakeholde inntil 10 % av enkeltbruksstøtten. Bruken av disse midlene har nå blitt mer fleksibel og trenger bl.a. ikke lenger brukes på samme sektor som de er trukket fra. Det er spesielt nevnt at dette kan finansiere tiltak for melk og andre husdyrproduksjoner.
For de tolv gamle EU-landene er det satt av 90 mill € for å øke fleksibiliteten i art 68-midlene til bønder som er fullt innfaset i enkeltbruksstøtte. Ubrukte CAP-midler kan nå løftes inn og brukes til art 68-tiltak eller overføres til Bygdeutviklingsfond. Dette kommer primært nye medlemsland, bl.a. Polen, til gode.
Modulasjonstakten – overføring fra direktestøtte til bygdeutvikling
Modulasjonstakten blir økt fra dagens 5 % per år til 7 % i 2010, deretter økes det med et prosentpoeng pr år til 10 % i 2013. For store bruk, som i utgangspunktet mottar mer enn 300 tusen € skal nedskjæringen være 4 prosentpoeng høyere i hvert av årene, mens bruk som mottar mindre enn 5 tusen € ikke får økning i satsen, men blir kuttet flatt 5 % pr år.
Medfinansiering i pilar nr 2
Det er drøftet en rekke nye områder som skal kunne inngå i pilar nr 2, som nevnt er utsatte meieribruk og innovasjon nå eksplisitt nevnt i tillegg til de tradisjonelle, bl.a. bioenergi, økologi, bygdesamfunn og vannressurser. Hittil har EUs medfinansiering vært på 50 % og 75 % i konvergensland (dvs. økonomisk svake). Nå økes satsene til hhv 75 % og 90 %. Den kraftige utvidelsen av pilar 2 gjør at CAP blir mer fragmentert. Det har vært et stort politisk tema. Men økningen i medfinansieringssatsene fra EU gjør at bekymringen for å bli sittende med regningen nasjonalt nå er dempet, og dermed bekymringen for fragmenteringen.
Cross Compliance eller de tversgående krav til gårdsdrift vil bli forenklet, oppdatert og styrket på enkelte områder.
Markedsintervensjon
Markedsintervensjon for svinekjøtt blir avskaffet, for bygg og sorghum satt i null. For hvete blir ambisjonsnivået redusert.